17. november 2021

Fjordkysten blir ny nasjonal geopark


Åsen Brurastakken i Askvoll demonstrerer de veldige kreftene som var i sving under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Bergarten er foldet nærmest som et mangefarget sammenlagt brudeskjørt. Foto: Tom Heldal
Norsk komité for geoparker og geoarv har godkjent søknaden fra Fjordkysten regional- og geopark om å bli norsk geopark. Fjordkysten har levert en god søknad, som er vurdert av komiteen sammen med et besøk i det omsøkte geoparkområdet. 

Med godkjenning av Fjordkysten regional- og geopark får Norge nå sin femte geopark. NGU har bidratt med geologisk kunnskap til utforming av geoparkens innhold.

Søkeren er en sammenslåing av en allerede godkjent regionalpark og et område som har ønsket å bli en godkjent norsk geopark. De to konseptene regionalpark og geopark har i utgangspunktet sammenfallende virkeområder og mange like målsettinger. 

Her finner du mer info om regionalparker

En fjellkjedes vekst og fall

Ved å inkludere den geologiske historien til hele det sammenslåtte området er planen å arbeide videre mot status som UNESCO Global Geopark. I dag har tre geoparker i Norge status som UNESCO Global Geopark: Magma geopark, Gea Norvegica Geopark og Trollfjell Geopark. I tillegg er Geopark Sunnhordland i ferd med å søke om en slik status. 

Fjordkysten regional- og geopark omfatter kommunene Askvoll, Fjaler, Hyllestad og Solund i Vestland.

Lihesten i Hyllestad er et av de mer markante fjellene i Fjordkysten regional- og geopark. Fjellet består av avsetningsbergartene konglomerat og sandstein, og inneholder restene av den en gang så mektige kaledonske fjellkjeden. Foto: Tom Heldal

Fra Nesje i Hyllestad. Den mektige isbreen som strømmet ut fra Sognefjorden skurte grunnfjellsgneisen. Slike flotte folder som du ser her kan du se mange steder i Fjordkysten regional- og geopark. Foldingen forteller om storskala bevegelser i forbindelse med den kaledonske fjellkjedens vekst og fall. Foto: Tom Heldal

Temaet for geoparken er en «En fjellkjedes vekst og fall». Historien dreier seg om dannelsen av den kaledonske fjellkjeden, fra den spede begynnelsen av kollisjonen mellom Baltika og Laurentia, selve kollisjonen og til slutt «kollapsen» av den mektige fjellkjeden. 

Etter en gradvis lukking av Iapetushavet gjennom periodene kambrium og ordovicium, kolliderer de to kontinentene, hovedsakelig i løpet av silur for over 400 millioner år siden. Prekambriske bergarter blir dratt inn i kollisjonen og finnes i dag som svært omdannete bergarter, som for eksempel bergarten eklogitt, som vitner om svært dyp begraving inne i fjellkjeden. 

Kan se kollisjonssonen

Man kan til og med se selve kollisjonssonen mellom de to kontinentene lengst i vest, hvor oppknuste bergarter befinner seg side om side med konglomerater og grønnsteiner, som ble avsatt mellom kontinentene før de støtte sammen. Utover i perioden devon tæres fjellkjeden ned og restene; slam, sand, grus og stein, samles i enorme avsetningsbassenger foran røttene av den gamle fjellkjeden. I dag ser vi disse bassengene som konglomerater og sandsteiner. 

De siste delene av den geologiske historien preges av ny landheving gjennom neogen, og til slutt istidene, som gjennom kvartær former dagens spektakulære landskap. Norges lengste fjord, Sognefjorden, store flyttblokker lagt igjen av den mektige innlandsisen og utviklingen av strandflaten – den enorme bremmen foran fjellene – er alle flotte tegn på de geologiske prosessene som utgjør geoparkens innhold.

Artikkelforfatteren er sekretær i Norsk komité for geoparker og geoarv.