24. januar 2008

Fjorder i Nord-Norge

Det sies ofte at fjordene i Nord-Norge ikke er ekte fjorder, men havarmer. Hva er forskjellen i dannelsesmåte mellom disse fjordene og f.eks. Sognefjorden?

Generelt er fjordene dannet ved at de er gravd ut av isbreer langs svakhetssoner i berggrunnen, som ofte har vært daler før istidene satte inn for omlag 3 millioner år siden. Sognefjorden er en klassisk fjord, som ender ved kystlinja, der fjellene eller topografien ved siden av går ned mot havnivå, slik at breene har mistet sin kraft til å grave videre utover. Fjorden er kraftig overfordypet (dvs. at den er gravet dypt ned under dagens havnivå, max. 1300 m) og har terskel i ytre del på ca. 400 m. Sognefjorden er gravd ut i gamle krystalline bergarter, og er relativt smal fra innerst til ytterst.
 
De største fjordene i Finnmark (Altafjorden, Porsangerfjorden, Laksefjorden, Tanafjorden) er også overfordypet, med terskel i ytre del ut mot sokkelen. Disse fjordene er gravd ut i gamle, harde bergarter. Varangerfjorden, er litt utypisk, den vider seg ut mot sokkelen, er også overfordypet, men har ikke så skarp terskel mot sokkelen. Vestfjorden er at godt eksempel på en fjord som ikke er en 'ekte' fjord. Vestfjorden er mer som en havbukt, og den vider seg jevnt ut fra de indre delene ut mot sokkelen. Et annet trekk ved Vestfjorden er at den er gravd ut i relativt unge sedimentære bergarter som ikke er veldig motstandsdyktig mot glasial erosjon.
 
Klassifisering av nord-norske "fjorder": Altafjorden, Porsangerfjorden, Laksefjorden og Tanafjorden er klassiske fjorder, mens Varangerfjorden er en overgangsform mot Vestfjord-typen.