31. oktober 2014

Fjordbunnen viser klima i endring

Fjordbunnen er godt egnet til å rekonstruere historiske klimaendringer. NGU-forsker Johan Faust har studert bunnsedimenter fra Trondheimsfjorden. Resultatene kan bidra til ytterligere forståelse av de menneskeskapte klimaendringene.

Maringeolog Johan Faust har gjort mange prøver på bunnen av Trondheimsfjorden.Maringeolog Johan Faust har foretatt mange prøver fra bunnen av Trondheimfjorden, for å underbygge sine teorier.


     

Prøvene som er tatt, viser den kjemiske variasjonen i bunnsedimentene, og sier noe om strekningen hvor de stammer fra, og hvor langt de har blitt transportert. Alt dette forteller om forandringene i vær og klima.

Når forskningen viser hvordan naturen selv har påvirket klimaet, blir det lettere å si hva som er menneskeskapte endringer. Samtidig kan resultatene gjøre det lettere å forutsi fremtidige klimaendringer.

Doktorgrad

Forskningen på bunnsedimenter i Trondheimsfjorden, danner grunnlaget for Fausts doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø i år.

- Vi har tatt prøver av bunnsedimentene på 60 stasjoner, som dekker hele Trondheimsfjorden, fra innløpet ved Agdenes fyr i Sør-Trøndelag til fjordens ende ved Beitstad i Nord-Trøndelag. I tillegg er det tatt kjerneprøver, forteller Faust. 

Sedimentene på bunnen av Trondheimsfjorden er analysert på forskjellige kjemiske stoffer. Resultatene viser klare geokjemiske variasjoner. Når forskerne har kartlagt hvor sedimentene på bunnen stammer fra, kan de anslå hvor lang transporten har vært. Sjøens transportevne sier mye om klimatiske forhold.

- På denne måten kan de geokjemiske dataene benyttes til å rekonstruere klima, værforhold og transport i fjorden bakover i tid, sier Faust.

I overkant av 60 bunnprøver ble samlet inn fra 4 «bassenger» i Trondhjemsfjorden (definert av røde linjer). Gule punkter viser lokalisering av prøvestedene.I overkant av 60 bunnprøver ble samlet inn fra 4 «bassenger» i Trondhjemsfjorden (definert av røde linjer). Gule punkter viser lokalisering av prøvestedene.

Enestående rekonstruksjon

Et viktig tema for doktorgradsarbeidet til Faust, har vært spørsmålet om hvordan ulike klimavariasjoner påvirker miljøforhold, i dette tilfellet på havbunnen. En sentral faktor her, er den «Nordatlantiske oscillasjonen» (NAO).

NAO er vestlige vinder som gir ulike værtyper. «Positiv NAO-indeks» sender varme og fuktige vinder mot nord og gir milde og våte vintre, «negativ NAO-indeks» styrer det varme og våte været til Sør-Europa, og gjør vinteren kjølig og tørr på våre breddegrader.

- Gjennom undersøkelsene i Trondheimsfjorden, kan jeg presentere den aller første rekonstruksjonen av NAO, sett ut fra marine sedimenter. For eksempel viser undersøkelsene med tydelighet sammenhengen mellom negativ NAO-indeks og perioder med kaldt vær, sier Faust.

Været påvirker næringsinnholdet

På samme måte som sedimentenes kjemiske sammensetning forteller sin historie om klimatiske variasjoner, kan  de også si noe om næringsinnholdet og innholdet av marine organismer i fjorden.

Større innhold av kalsiumkarbonat (CaCO3) i sedimentene, tilsier større innhold av alger og organisk liv i fjorden. Det betyr høyere tilsig fra elvene, som igjen betyr at det har vært større nedbørsmengder om vinteren. Sammen med snøsmelting har det gitt flomstore elver, som har fraktet mer næring ned til fjorden.

Igjen handler dette om å finne sporene i sedimentene på fjordbunnen, og så regne seg tilbake til hva slags klimatisk historie de forteller.

EU-prosjekt

Forskningen og doktorgradsavhandlingen, er et EU-prosjekt, og er en del av det internasjonale maringeologiske programmet CASE (The Changing Arctic and Subarctic Environment).

Forskerarbeidet er gjort i nært samarbeid med 11 andre doktorgradsstudenter i Bordeaux, Amsterdam, Plymouth, Tromsø og Kiel.

Fra prøvetakingen på forskningsskipet "Seisma". Geza Miller studerer prøvene.'Fra prøvetakingen på forskningsskipet "Seisma". Geza Miller studerer prøvene.