20. mars 2021

Fisk innesperret i nær 300 år etter vulkanutbrudd


Innsjøen Nordlaguna er avstengt fra havet. Eggøya ble dannet ved vulkanutbruddet i 1732. Det tidligere utløpet munnet ut i Maria Musch-bukta. Nede t.v.: Magma trengte oppover og hevet skorpen slik at utløpet ble stengt mens utbruddet pågikk. Foto: NTB
Et vulkanutbrudd lukket utløpet til en liten innsjø og stengte inne den vandrende fiskearten arktisk røye. Der har den nå overlevd i nesten 300 år.

Det kommer stadig nye vitenskapelige publikasjoner etter at NGU-forskerne Eiliv Larsen og Astrid Lyså i flere feltsesonger har gjennomført en omfattende geologisk kartlegging på Jan Mayen.

Nylig kunne geologene for første gang fastslå at hele den vulkanske polarøya i Nord-Atlanteren var dekket av is under siste istids maksimum. Nå kommer historien om innestengt fisk.

Tverrfaglig arbeid

- Dette er en meget spesiell geologisk historie tuftet på godt tverrfaglig samarbeid mellom kvartærgeologer, biologer, en vulkanolog og en geofysiker, sier Eiliv Larsen.

I dette forskningsarbeidet er fisken som overlevde vulkanutbruddet og ble isolert, egentlig bare en kuriøs parentes. Saken følges likevel opp i andre faglige sammenhenger, siden tidfestingen av en slik isolasjon er helt unik. Men geologisk sett handler det om at forskerne for første gang dokumenterer at det har skjedd en deformasjon i jordskorpen som følge av et vulkanutbrudd på Jan Mayen.

- Vi har kartlagt vertikal heving av bakken på cirka 14 meter sørvest for den aktive vulkanen Beerenberg. Hevingen settes i sammenheng med et vulkanutbrudd i år 1732, et utbrudd som ga opphav til Eggøya på motsatt side av Jan Mayen. Det kan vi si etter å ha undersøkt strukturer i berggrunnen, overliggende sedimenter, gjort geokjemiske analyser av vulkanske avsetninger, det vi kaller tefra, samtidig som vi har datert drivved og hvalbein, forklarer forskerne Astrid Lyså og Eiliv Larsen.

Bildet viser hevet berggrunn og sedimenter, som ble avsatt mens hevinga pågikk. Sedimentene dekker drivved og hvalbein med aldre fra cirka år 136 til år 1660. Vulkansk aske i sedimentene fra utbruddet i år 1732 på den andre sida av øya viser at hevinga skjedde samtidig med dette.

Havforbindelsen brutt

- Trolig skyldes deformasjonen i jordskorpen at magma i dette området trengte opp i skorpen uten å nå overflaten, mens selve utbruddet fant sted fire-fem kilometer unna. Hevingen av bakken førte blant annet til at utløpet fra innsjøen ble lukket, slik at den fra da av har vært uten kontakt med havet, sier de to.

NGU-geologene påpeker at de nye resultatene utfyller tidligere studier av vulkansk aktivitet på Jan Mayen, samtidig som de reiser nye hypoteser om hvordan bevegelser i jordskorpen kan foregå før og under vulkanutbrudd på øya.

- Og arktisk røye må fortsatt oppholde seg stedbunden i innsjøen Nordlaguna, slik den har gjort i snart 300 år, sier Eiliv Larsen.

Ref.: A dated volcano‐tectonic deformation event in Jan Mayen causing landlocking of Arctic charr. Journal of Quaternary Science. Eiliv Larsen m.fl. https://doi.org/10.1002/jqs.3280