Fire nye norske steder har havnet på listen over geologiske landemerker med stor betydning for å forstå jordas historie. – Svært gledelig, sier seniorforsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Her er de fire stedene på den eksklusive listen, som er utarbeidet av International Union of Geological Sciences (IUGS):
- Esmark-morenen ved Forsand i Rogaland og Otto Tank-morenen ved Rauddalsbreen i Skjåk, oppdaget i 1823 og regnet som bevisene på istiden.
- Den plutonske larvikitten i Oslo-riften, dannet av smeltemasser i jordskorpen.
- Norges geologiske nasjonalmonument Leka, som viser et sjeldent tverrsnitt av havbunnskorpe.
- Fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard. Et utstillingsvindu over landformer i polare omgivelser.
Jutulhogget først ute
For to år siden havnet Jutulhogget i Alvdal og Rendalen på den første eksklusive verdenslisten over 100 geologiske steder som har global vitenskapelig betydning. Nå er de neste 100 stedene valgt fram. Til sammen har 700 eksperter fra 80 nasjoner og 16 internasjonale organisasjoner deltatt i arbeidet.
- Hvert forslag som er kommet inn er fagfellevurdert av tre forskere og de beste av de godkjente geostedene er nå publisert i boka «The Second 100». Det er oppmuntrende og svært gledelig at Norge nå har fått med fire nye lokaliteter, forteller NGU-forsker Tom Heldal.
- IUGS viser med dette betydningen av å vise fram geologiske steder som har ekstra stor vitenskapelig betydning for å forstå jordsystemet og geologiske prosesser, understreker Heldal, som selv har foreslått og begrunnet et utvalg av steder.
Anerkjennelse og synlighet
IUGS skriver i en pressemelding at anerkjennelse og synlighet av viktige globale geologiske landemerker kan føre til økt verdsettelse, at stedene tas i bruk som pedagogiske ressurser, og at de blir bevart. I alt 53 land er representert på den nye listen.
«The Second 100» ble presentert under den 37. geologiske verdenskongressen (IGC) i Busan i Sør-Korea i slutten av august av IUGS-president John Ludden, generalsekretær Stanley Finney og lederen for den internasjonale kommisjonen for geoarv i IUGS-systemet, Asier Hilario.
Også en annen gruppe i IUGS lanserte bok under den geologiske verdenskongressen i Sør-Korea i august.
«The First 55 IUGS heritage stones» handler om natursteinsressurser som har ekstra stor betydning for vår kulturarv og arkitektur. Her er det to norske bidrag, iddefjordgranitt og larvikitt, naturstein Norge har til felles med for eksempel marmor fra Carrara i Italia.
