20. februar 2020

Finner framtidas havnivå


Feltarbeidet innebærer at forskerne tar seg ut på små innsjøer og borer seg ned i sedimentene på sjøbunnen med forskjellig boreutstyr. Her ser vi Anders Romundset og Thomas Lakeman gjør seg klar til arbeid på Seiland i Finnmark. Foto: Lina Gislefoss
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.

- Arbeidet er direkte knyttet til klimaendringene på jorda. Når isen i Antarktis og på Grønland smelter, stiger havet. Spørsmålet er hvor og hvor mye, og hvor sårbar kysten av Norge vil være for slike havnivåendringer, sier prosjektleder Thomas Lakeman og forsker Anders Romundset ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hav og land

I samarbeid med kollegaer fra en rekke institusjoner skal NGU nå lede et fireårig forskningsprosjekt for å legge flest mulig brikker på plass i dette kompliserte puslespillet. Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd med vel ti millioner kroner.

Kartleggingsarbeidet skal omfatte hele perioden etter siste istid, med spesiell vekt på tidsrom der endringene har skjedd hurtig, og i perioder hvor havnivået har vekslet mellom fall og stigning.

- Lokalt er strandlinjeforskyvninger et resultat av både endringer i havnivå og varierende grad av landheving. Historien er derfor ganske ulik for de forskjellige delene av norskekysten. Det nye prosjektet vil forsøke å avdekke og forstå årsakene til denne variasjonen, forteller Anders Romundset.

Arbeidet på innsjøene kan også skje på vinteren, slik som her ved Snefjord i Finnmark. I år starter feltarbeidet i ukene før påske. Foto: Anders Romundset
Arbeidet på innsjøene kan også skje på vinteren, slik som her ved Snefjord i Finnmark. I år starter feltarbeidet i ukene før påske. Foto: Anders Romundset

Kystlandskapet

Strandforskyvning er et klassisk tema i norsk kvartærgeologi og helt sentralt for forståelsen av det norske kystlandskapet. Romundset forteller at NGU som institusjon har lang erfaring med denne typen arbeid, men at forskerne nå, i dette nye prosjektet, virkelig får gått til bunns i problemstillingene.

I dag viser målinger fra tidevannsstasjoner og satellitter en akselererende stigning av havnivået. Det er imidlertid ikke kjent i detalj når denne akselerasjonen begynte, og i hvor stor grad den overskrider landhevingen langs norskekysten. Endringene gjennom de siste 2-3000 år blir derfor lagt spesiell vekt på i prosjektet, ved at de instrumentelle målingene blir koblet til geologiske data bakover i tid.

- Forhåpentligvis vil vi se mønstre og sammenhenger som hittil har vært ukjente. Den nye kunnskapen vi henter om fortidens endringer, vil så gi grunnlag for forbedringer av modelleringsverktøy som framskriver hvordan havet vil stå langs norskekysten de neste århundrene, understreker Anders Romundset.

Rett til bunns

NGUs rolle i prosjektet er først og fremst å skaffe til veie og tolke nye feltdata fra en rekke områder rundt omkring i landet. - Vi har helt unike forutsetninger for å gjøre et slikt arbeid i Norge, med vår kuperte kystlinje i kombinasjon med generelt sterk landheving etter siste istid. Mellom alle «bakkar og berg utmed havet» ligger drøssevis av flotte geologiske arkiv på bunnen av innsjøer. Vi skal bore dypt ned i disse innsjøavsetningene og ta opp kjerneprøver, forteller Romundset og Lakeman.

Lagdelingen i prøvene er et naturlig arkiv over hva som har skjedd langs den langstrakte kysten vår. - Den geologiske historien kan leses som kapitler i ei bok, der vi kan studere og datere hendelsene. Her kan vi utnytte våre naturlige fortinn i et spennende internasjonalt samarbeid, der verdensledende geofysikere skal bruke vårt materiale som input til sine avanserte numeriske modeller, sier Romundset.

Her tar forskerne prøver fra tidevannsavsetninger ved Lista, et av få steder langs norskekysten der målinger viser en pågående marin transgresjon, altså at havet stiger raskere enn landet. Foto: Anders Romundset
Her tar forskerne prøver fra tidevannsavsetninger ved Lista, et av få steder langs norskekysten der målinger viser en pågående marin transgresjon, altså at havet stiger raskere enn landet. Foto: Anders Romundset

Landet rundt

- Kanskje finner vi også noe som gjør at de må endre modellene sine. Det er tross alt vi geologer som sitter på «fasiten» med våre feltobservasjoner, poengterer han.

Det omfattende feltarbeidet starter opp allerede på senvinteren i Finnmark, og prosjektet skal de kommende årene ha aktivitet både i Agder, langs Vestlandet og i Lofoten.

NGUs samarbeidspartnere i prosjektet er Kartverket, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL), University of Ottawa og Memorial University i Canada.

Kjerneprøvene blir undersøkt på laboratoriet. De lagdelte avsetningene kan fortelle mye om hva som har skjedd gjennom tidene. Foto: Anders Romundset
Kjerneprøvene blir undersøkt på laboratoriet. De lagdelte avsetningene kan fortelle mye om hva som har skjedd gjennom tidene. Foto: Anders Romundset