14. oktober 2011

Fant Sør-Amerikas eldste gnagere

Sør-Amerikas eldste gnagere er 41 millioner år gamle. Fossiler av de små gnagerne, som var på størrelse med mus, er funnet i nærheten av Cachiyacu River, dypt i hjertet av det peruanske Amazonas.

Gnagere_PeruKJEVEN: Fragment av underkjeven til gnageren fra Kanaan, en Canaanimys maquiensis. Dyret kan dateres tilbake til mer enn 41 millioner år. Sammen med tilhørende gnagere, er det Sør-Amerikas eldste gnager. Kroppsvekten er estimert til rundt 20 gram, på størrelse med en mus. ©Foto: Laurent Marivaux/CNRS

Feltarbeid_PeruFELTARBEID: Paleontologene fra det internasjonale forskerteamet i arbeid i Peru. Gravingen resulterte i funnet av Sør-Amerika tidligste gnagere, i nærheten av Cachiyacu River, dypt i hjertet av det peruanske Amazonas. ©Foto: Pierre-Olivier AntoineDet er en forskningsartikkel publisert i Proceedings of the Royal Society B (Biological Sciences), London, 12. oktober i år, som beskriver Sør-Amerikas tidligste gnagere.

De små gnagere er beregnet å være hele 41 millioner år gamle, fra det som i geologisk tid kalles midtre eocen. Tidligere har forskerne antatt at denne fossilgruppen var opp til ni millioner år yngre. De nye dateringene er gjort ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Tropisk regnskog

Forskningsartikkelen understreker at oppdagelsen gir mulige svar til en av de mest debatterte spørsmålene i evolusjonen, den gåtefulle opprinnelse av "caviomorph"-gnagere, som marsvin og chinchilla, i Sør-Amerika. Emnet har fanget oppmerksomheten til mange biologer og paleontologer i flere tiår.

Serien av paleontologiske ekspedisjoner som førte til oppdagelsen av de tidligste gnagerne i Sør-Amerika, endte dypt inne i hjertet av peruansk Amazonas.

Ekspedisjonene startet i 2008 og krevde at forskerne måtte grave seg gjennom hundrevis av kilo sand i tøffe feltforhold for å finne prøvene. Oppdagelsen understreker samtidig hvor viktig tropisk regnskog er for å forstå biologisk mangfold, enten det er nålevende eller utdødde arter.

Gnageren fra Kanaan

De nye gnagere Canaanimys - gnageren fra Kanaan - og Cachiyacuy - marsvinet fra elven Cachiyacu - var på størrelse med en mus eller rotte, og veide trolig mellom 20 og 120 gram. De var bemerkelsesverdig små sammenlignet med de fleste av deres etterkommere. Moderne Capybaras kan veie opptil 60 kg, mens noen utdødde Caviomorph-gnagere passerte hele 500 kg.

Den lille gnageren bodde i en frodig tropisk regnskog sammen med beltedyr, små trelevende marsupials, et bredt utvalg av planteetende pattedyr, og noen kaldblodige rovdyr som landbaserte krokodiller og kjøttetende fisker.

Kom fra Afrika

Alderen på gnagerne viser at de dukket opp og begynte å spre seg i Sør-Amerika i løpet av en varm periode i jordas historie kalt midtre eocen, da klimaet var godt. Dette står i kontrast med tidligere oppfatninger at gnagerne ankom Sør-Amerika mye senere, under en stor nedgang i den globale temperaturen, kalt eocen-oligocen-overgangen, for omtrent 34 millioner år siden.

Sammenligninger av formen på tennene til de nye gnagerartene stadfester at de har sin opprinnelse i Afrika. Det støtter hypotesen om at disse gnagere krysset Atlanterhavet i løpet av midtre eocen, sannsynligvis på en naturlig flåte av vegetasjon. Den vest-afrikanske og brasilianske kysten var mye nærmere hverandre da enn de er i dag, faktisk mindre enn 1000 km.

Internasjonalt samarbeid

Arbeidet og studiene er gjort av et internasjonalt forskerteam fra Universitet i Montpellier og Toulouse i Frankrike, Case Western Reserve og Stony Brook universiteter i USA, Bonn University i Tyskland, Norges geologiske undersøkelse, Smithsonian Tropical Research Institute i USA og Panama, Institut Français d'Etudes Andines i Peru og Natural History Museums of Toulouse og Lima i henholdsvis Frankrike og Peru.

Feltarbeidet og analyser ble finansiert av de franske programmene SPAM ved Université Paul Sabatier i Toulouse og Paleo2 ved CNRS’ forskningssenter i Paris.

Gnageren_MusSMÅ: Gnageren fra Kanaan var på størrelse med en mus. Foto: forskning.no

Ref.: Antoine, P.-O., Marivaux, L., Croft, D.A., Billet, G., Ganerød, M., Jaramillo, C., Martin, T., Orliac, M.J., Tejada, J., Duranthon, F., Fanjat, G., Rousse, S. & Salas-Gismondi, R., 2011. Middle Eocene rodents from Peruvian Amazonia reveal the pattern and timing of caviomorph origins and biogeography. Proceedings of the Royal Society B: Biology [publisert online 12/10/2011]

FAKTA:

  • Artikkelforfatter Morgan Ganerød er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han skulle ha deltatt på feltarbeidet i Sør-Amerika i 2010 for å finne prøver for radiometriske dateringer.
  • Fossilene som forskningsgruppen fant lå mellom to horisonter med vulkansk aske, og var ideelle kandidater for aldersbestemmelse av fossilet. Forskerne kan ikke datere fossilet direkte, men kan datere vulkanutbruddet og dermed indirekte fastslå alderen på fossilet.
  • Ganerød ble imidlertid stoppet av et langt yngre geologisk fenomen: Eyafjallajökulls vrede våknet og rammet flytrafikken med vulkanutbrudd samme dag som han skulle reise. Forskningsgruppen lokaliserte imidlertid asken på egen hånd og sendte den til Trondheim hvor prøvene ble analysert på argon-laboratoriet ved NGU.

Argon-labenLABORATORIET: Argon-laboratoriet ved NGU hvor prøvene ble analysert. Det er et såkalt edelgassmassespektrometer, hvor isotopene blir frigjort ved oppvarming i ovn eller ved laser. Laboratoriet var det første i sitt slag i Skandinavia da det ble bygd for over 10 år siden.