22. mars 2013

Først med norsk geologisk ordbok

For første gang er det utgitt en geologisk ordbok i Norge. En nestor i norsk berggrunnsgeologi, NGU-forsker Ellen Sigmond, er kvinnen bak bokverket.

Ellen SigmondNESTOR: Ellen Sigmond har 43 års erfaring som berggrunnsgeolog i Norge. I dag er nestoren straks 77 år gammel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Lortstein er forsteinet avføring fra fortidens virveldyr.
  • I geologien betegner watergate stedet der elven kommer ut under en isbre – en breport.
  • Eksplodere kommer fra det latinske explodo og betyr å trampe, klappe eller drive ut.
  • Blotning er et område i naturen der bergrunnen ligger i dagen.

De har strevd lenge, de har vært ute i felten, lett i gammel litteratur og ny viten.

Forskerne bak den nye geologiske ordboken er pensjonister og mellom 70 og 80 år gamle.

Arbeidet deres startet for 30 år siden. Nå er den her, den aller første og eneste i sitt slag; med 10 000 oppslagsord fra geologi og tilgrensende fagfelt, med engelske oversettelser og engelsk-norsk ordliste.

Du finner også ordforklaringer av latinske og greske ord.

Bevaring av det norske språket og framfinning av gode norske ord for engelske uttrykk har stått sentralt. Målet har vært å skape et nyttig faglig og språklig oppslagsverk.

Fornorskning av geologien

Hovedforfatter Ellen M. O. Sigmond er snart er 77 år og arbeider ved Norges geologiske undersøkelse.

Hun er glad over å være ferdig og er selv forbauset over alt de har fått med i ordboken, både av kjente ord og nye ord som er laget, og hvor de har funnet alt dette.

Norske geologer bruker gjerne en blanding av norske dagligord og engelske faguttrykk. Ordboksforfatterne vil forenkle og fornorske. De vil formidle det som virker vanskelig slik at alle forstår.

Det har Sigmond brent for lenge.

- Fagspråket er ofte av latinsk og gresk opprinnelse, noe som letter kommunikasjonen med andre lands geologer. Men hvor godt kan Ola og Kari latinsk eller gresk? spør hun.

Geologen forteller at arbeidet har vært en lang språkreise

- Vi håper de norske ordene bidrar til at begrepene ikke blir så fremmede, tåkelagte eller uforståelige. Det vekker alltid diskusjoner å bytte ut fremmedord, men i mange sammenhenger er den norske formen like presis.

Folk ville ha svar

  • Pennatibaccillariophycaeiatomales betyr ganske enkelt kiselalge
  • I veibygging betyr kult knust, grovt steinmateriale med kornstørrelse, 8-20 cm, som brukes til veimateriale under et lag av pukk.
  • Et gasskjøkken er område i undergrunnen der en kildebergart har nådd tilstrekkelig temperatur og trykk til at det dannes hydrokarboner.

- For min del startet dette da jeg begynte som konservator på Mineralogisk-geologisk museum, som det het den gangen i 1967, forteller Inge Bryhni, som er en av de andre forskerne bak den nye ordboka.

De fikk jevnlig inn geologiske spørsmål fra publikum, som ble samlet og gjort tilgjengelig for publikum på en datamaskin i utstillingen.

Da internett kom, så han muligheten for å gjøre innholdet tilgjengelig for enda flere. GeoLeksi ble lagt ut i 1999. Det er fortsatt blant de mest populære nettsidene på Naturhistorisk museum.

Pønsket ut faguttrykk på hytta

I 1991 tok Bryhni og Sigmond kontakt med hverandre.

En gang i året dro de på hytta til Sigmond og pønska ut nye norske faguttrykk, som skulle erstatte de engelske og latinske. De fleste ble forkastet.

- Men noe av det vi kom opp med, syntes vi var brukbart. Ta for eksempel ordet ”peneplan”, der pene er det latinske ordet for nesten. Det kjenner jo ikke folk flest. I stedet kom vi opp med ”forplan”, siden dette planet er svært gammelt, forteller Bryhni.

- Flere forstår hva det handler om hvis du sier grunnmasse, saltholdighet, ryggside og jordsig enn om du bruker matriks, salinitet, doralside og solifluksjon, mener Sigmond.

I 2009 kom Knut Jorde inn som medarbeider. Og boka kom endelig i mål i 2013.

Kan brukes i formidling

Norsk geologisk ordbok har blitt godt mottatt i det geofaglige miljøet, men forfatterne mener boka vil være nyttig for så mange flere.

Målgruppene er studenter, lærere, ansatte i kommunal og statlig forvaltning som jobber med arealplanlegging, alle som arbeider med anlegg i fjell, gruver, steinbrudd og veibygging, bønder, skogeiere og politikere og myndighetene. I tillegg kommer alle andre interesserte er nysgjerrig på geologisk viten.

- Ikke minst håper vi at boka kan brukes som hjelpemiddel for geologer som ønsker å formidle faget, sier Bryhni.


     

 

 

Norsk geologisk ordbok