Nordiske geoforskere forsøker å spore opprinnelsen til kritiske metaller i teknologiske produkter. Det kan hjelpe produsenter, leverandører og forbrukere å ta informerte valg når de handler råvarer eller teknologi.
I samarbeid med de nasjonale geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige, Danmark og Island, har NGU-forskere studert hvordan enkelte isotoper og sporelementer kan spores gjennom verdikjeden fra gruvedrift til ferdig produkt.
I dag lanseres konseptstudien med de nye kjemiske metodene for sporing av sjeldne jordarter, fra utvinning til teknologiproduksjon.
-Bedre sporbarhet kan gi bedre transparens og øke bevisstheten om etiske og miljømessige forhold knyttet til råvarene i teknologiene vi omgir oss med i dag, sier Henrik Schiellerup, direktør for ressurser og miljø ved NGU.
Mineralenes «unike» signaturer
En mobiltelefon kan inneholde nærmere 60 ulike metaller, men produksjon og tilgang på mange av disse metallene er et geopolitisk omstridt tema.
Ved å følge mineralforekomstenes unike «fingeravtrykk» kan forskerne ha funnet en metode for å spore metaller gjennom sentrale deler av verdikjeden fra malmforekomst til sluttprodukt.
-Vi undersøkte sjeldne jordartsforekomster, inkludert Kringlerne i Grønland, Norra Kärr i Sverige, Fensfeltet i Norge og Sokli i Finland. Resultatene viser at de eneste geosignaturene som overlever hele raffinerings- og produksjonsprosessen er visse sporelementer og isotoper. Disse resultatene vil bidra til å øke påliteligheten av sporbarheten sammen med avanserte dokumentbaserte løsninger, sier Xuan Liu, seniorforsker ved Finlands geologiske undersøkelse (GTK).
Felles database for primære og sekundære råmaterialer
Årlig produserer mineralutvinning i Norge over 15 millioner tonn «ikke-salgbare» masser, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Hvordan disse massene, som ikke er salgbare i dag, skal kartlegges, klassifiseres og forvaltes, og hvordan kunnskap skal tilrettelegges så massene kan utnyttes som «sekundære råmaterialer» i fremtiden er avgjørende for en mer bærekraftig mineralproduksjon. Kan gammelt avfall få ny verdi?
-Vi trenger mer data og mer forskning for å forstå og utnytte gruveavgang og andre typer overskuddsmasser bedre. Vi har laget et system for å kartlegge disse ressursene med moderne teknologi og tilgjengeliggjøre disse data gjennom våre karttjenester og databaser. Dette kan hjelpe oss å øke andel masser som gjenvinnes og vil redusere klimaavtrykket fra hele verdikjeden, forklarer Schiellerup.
Forskningsprogrammet er et av åtte initiativ som ble lansert av de fem nordiske næringsministrene i 2021 for å nå visjonen om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte regionene i verden innen 2030. Prosjektet er koordinert av Finlands geologiske undersøkelse (GTK).
De andre samarbeidspartnerne er De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark & Grønland (GEUS), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Sveriges geologiske undersøkelse (SGU), Island GeoSurvey (ÍSOR), Grønlands regjering, Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) og Universitetet på Island.
Prosjektrapporter
Mineral to Metal Traceability | Nordic Innovation
A Proof-Of-Concept Study of Rare Earth Elements in the Nordic Region.
Information Management and Classification | Nordic Innovation
Secondary Resources and their Critical Raw Material Potential in the Nordic Countries.
Se videoer hvordan sporing av kritiske metaller kan gjøres og hvordan data fra overskuddsmasser kan samles inn i en felles database.