19. september 2013

Et fenomenalt sted!

En geolog kan se geologien på flere måter. Her har Guri V. Ganerød skildret hvordan hun opplevde Leka da hun besøkte øya i vår, og det er ganske forskjellig fra innholdet i en tung og faglig geologisk rapport.

LEKA - ei perle på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland

"Jeg var så heldig å bli sendt til Leka i forbindelse med feltarbeid en solskinnsdag i slutten av mai. Kyst-Norge og Nord-Trøndelag viste seg fra sin beste side, havet lå blakk og svart, ikke en sky på himmelen og måkene svevde hvite og fine over meg der jeg stod på dekk på ferga.

Selv for en ikke-geolog må Leka være til fascinasjon med sin rødlige rustfarge som jeg ikke har sett lignende til i Norge. Der og da fikk jeg følelsen av å være i en ørken, omtrent som ørkner i California, eller "flashback" til en cowboyfilm hvor støvballene kommer rullende forbi. Det hadde ikke overasket meg om en øgle kom kravlende opp av en sprekk på jakt etter en matbit. Eller om jeg fikk høre lyden av hover og se en Clint Eastwood-skikkelse på hesteryggen.

Helt til en løfter blikket og skuer utover havet, lukter salt og råtten tang og hører sjøfuglene skravler i vei.

Men Leka er mer enn et forbløffende landskap med fascinerende former og farger. For de spesielt interesserte kan en rundtur på øya gi flere geologiske "sukkertøy." Som konglomeratet på den nordøstlige spissen, Skeisneset. Eller en vandring inn til jordens indre hvor en kan se grensa mellom mantelen og jordskorpa (Moho). Leka har også den yngste bergarten på land, Emaomn, et konglomerat bestående av klaster (stein) fra berggrunnen i ulik størrelse.
 
I 2010 ble Leka kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. Mye på grunn av sin berggrunn som hovedsakelig består av olivin og serpentinitt, og er en av de få plassene det jordens indre ligger opp i dagen. Det er den spesielle berggrunnen som gir den karakteristiske fargen av berget.

Formålet med turen min var å lete etter gull og andre mineraler av økonomisk interesse. Dette er en del av prosjektet Mineralressurser i Sør-Norge, som hadde oppstart i 2013 og vil pågå i årene fremover. Med geokjemisk kartlegging av stedegen løsmasse, det vil si morene eller forvitringsjord, vil en få god oversikt over innholdet i berggrunnen og se om det finnes nye økonomisk drivverdige forekomster i grunnen."