27. september 2018

En oase i Arktis opprettholdt marint liv i siste istid


SVALBARD: Sjøis og åpent vann utenfor Svalbards kyst. Foto: Matthias Forwick
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.

Pressemelding

Forsker Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT - Norges arktiske universitet, ledet studiet fra norsk side:

 - Da vi lette etter bevis for biologisk liv i sedimenter på havbunnen,i Arktis fant vi ut at mellom de isdekkede havene og iskappene på land må det ha vært en isfri korridor som strakte seg over hundrevis av kilometer. Slike isfrie områder kalles "polynyas" - et russisk uttrykk for et område med åpent vann som er omgitt av is, forklarer Knies.

Havvind og varmt vann

I dag er polynyas vanlige rundt Antarktis og Grønland. De blir etablert gjennom en kombinasjon av havvind som blåser fra nærliggende isdekker og varmt vann som stiger opp fra dyphavet. I områder med ekstrem kulde og liten tilgang på mat er polynyas oaser der marine pattedyr kan overleve, og de er også avgjørende for global havsirkulasjon.

Simon Belt, professor i kjemi ved Plymouth University, som ledet studien fra Storbritannia, opplyser at polynyas i polarområdene er vanlige i dag, men at det er vanskelig å bekrefte at de har eksistert i tidligere tider. - Men ved å finne kjemiske fossiler av alger som lever i åpent hav og i sjøis, har vi vist at polynyas må ha eksistert under den siste istiden, sier han.

Internasjonal betydning

De nye funnene, som nylig er publisert i Nature Communications, viser også at polynyas eksisterte i minst 5000 år, da omgivelsene i stor grad var dekket av is, og den globale havsirkulasjonen var minimal. I en senere periode med brå klimaendringer for rundt 17.500 år siden, sørget kaldt ferskvann fra de smeltende iskappene for at alle de nordlige havene ble dekket av tykk sjøis - og polynyas forsvant.

Dette resulterte i en dramatisk nedgang i det marine livet, som det tok opptil 2000 år å gjenopprette.

Forskningen er av internasjonal betydning, siden det viser sårbarheten til marine økosystemer i de nordlige havene i perioder med raske klimaendringer, men samtidig tilpasningsevnen under ulike ekstreme klimaforhold.

ILLUSTRASJON: Den arktiske oasen foran det eurasiatiske isdekket i nordvest i siste istid for 20.000 år siden (Fra Knies et al. 2018, Nature Communications / Irene Lundqvist).

Referanse: Nordic Seas polynyas and their role in preconditioning marine productivity during the Last Glacial Maximum by Jochen Knies, Denizcan Köseoğlu, Leif Rise, Nicole Baeten, Valerié K. Bellec, Reidulv Bøe, Martin Klug, Giuliana Panierie, Patrycja E. Jernas, Simon T. Belt, Nature Communications, doi: 10.1038/s41467-018-06252-8.