2. november 2015

- En ny verden for geokartlegging


Laserskanning fra Kvam i Gudbrandsdalen. Det viser terrenget tydelig, og gir informasjon om høyde og helning.
- En digital 3D-modell over Norge vil bety en ny verden for kartlegging av løsmasser og skred, sier spesialrådgiver Jan Høst ved NGU. I høst ga regjeringen klarsignal til arbeidet med en felles nasjonal høydemodell.
Jan Høst
Jan Høst

Den digitale høydemodellen inneholder detaljerte opplysninger om høyde og helning, og danner en tredimensjonal modell av terrenget.

Modellen bygger på laserdata - LIDAR (LIght Detection And Ranging) - hentet inn fra flyskanning av områdene.

Så langt har Kartverket gjennomført noe laserskanning av Norge gjennom det såkalte Geovekst-samarbeidet  der bl.a.  kommunene, Statens Vegvesen og NVE deltar. Enkelte områder, for eksempel rundt store vegprosjekt, er godt dekket. Sør-Norge har kommet langt. Men i andre deler av landet, som Nordland fylke, fins det nesten ingen LIDAR-data.

- De laserbildene vi har, har gjort den geologiske kartleggingen mye mer effektiv. Nå får vi samme muligheten for hele landet, sier Høst.

På kontor-PC-en demonstrerer han hvordan laserkartene viser terrenget med stor tydelighet. Laserskanningen tar vekk vegetasjonen, dermed blir terrenget  nesten mer detaljert enn man ser det ute i naturen. Kartmodellen kan snus og vendes. Og det er langt enklere å se skredavsetninger, tidligere elveløp, høyde og bratthet.

Ingen kartlegging uten LIDAR

Ved NGU har LIDAR-data allerede vært benyttet et par år, både i løsmasse- og skredkartlegging. Om kort tid presenteres det aller første kartbladet - fra Farsund i Vest-Agder - hvor laserdata har vært brukt gjennom hele kartleggingsprosessen. I løpet av vinteren vil det også ferdigstilles tilsvarende løsmasse-kart både fra Vinstra og Fåvang i Gudbrandsdalen, og fra Leka i Nord-Trøndelag. Alle disse områdene har blitt kartlagt basert på laserskanning og digitale høydemodeller i tillegg til de mer tradisjonelle feltundersøkelser.

- I dag starter vi ikke ny løsmasse-kartlegging, uten at området er laserskannet på forhånd. LIDAR-dataene  gir en helt annen presisjon og forståelse av landskapet, sier NGU-forsker Ola Fredin.

- Etterhvert vil vi også oppdatere og forbedre gamle løsmasse-kart, spesielt i bynære områder, med våre nye digitale høydemodeller, fortsetter han.

LIDAR-kartene gir et unikt utgangspunkt for geologisk kartlegging. Her er fire av geologene som får nytte av det gjennom jobben i NGU. Fra venstre: Martina Böhme, Ola Fredin, Anders Romundset og Fredrik Høgaas.
LIDAR-kartene gir et unikt utgangspunkt for geologisk kartlegging. Her er fire av geologene som får nytte av det gjennom jobben i NGU. Fra venstre: Martina Böhme, Ola Fredin, Anders Romundset og Fredrik Høgaas. 

Høyere oppløsning

Oppløsningen på høydemodellen blir stadig bedre. De første modellene var var basert på topografiske data, og rute (piksel) i kartene på 25x25 meter.  Når den nasjonale høydemodellen er klar, vil en rute dekke 1x1 meter i terrenget. Det sier seg selv at det blir en helt annen og mye bedre oppløsning.

- Data som ligger til grunn for å lage 1m høydemodell vil ha varierende kvalitet. I flate områder uten mye vegetasjon vil det være bedre kvalitet, enn i områder med tett skog eller i bratte skråninger, sier skredforsker Martina Böhme

Fortsatt feltarbeid

Høyoppløselige laserkart og ny nasjonal høydemodell til tross; det er fremdeles gjennom grundig feltarbeid at den geologiske historien virkelig kan avdekkes.

- Behovet for feltarbeid blir ikke mindre av dette, men arbeidet vil bli langt mer effektivt, sier NGU-forsker Fredrik Høgaas.

- Laserskanningen gir oss presis kunnskap om hvordan terrenget ser ut, og gjør at vi oppdager strukturer, terreng og skred- og elveløp som vi ikke kan se med det blotte øyet, og som heller ikke nødvendigvis er synlig i flybilder. Vår jobb i felt blir å karakterisere løsmasser og kornstørrelser, og dermed komplettere bildet for å kunne forstå den geologiske utviklingen i et område, fortsetter NGU-kollega Anders Romundset.

Bedre kartlegging av skredfare

Den nye nasjonale høydemodellen vil bidra sterkt til en bedre vurdering av skredfare. NGU har i tidligere utarbeidet fare- og  aktsomhetskart på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat, og leverer i dag «skredgeologiske kart» med kartlegging og detaljer om skredprosesser.

- Laserbildene gir et helt annet grunnlag for å vurdere skredfaren, her fremtrer skred- og elveløpene tydelig, og dette gir et helt annet grunnlag for fremtidig vern mot skred, sier Martina Böhme fra NGUs skredlag.

Ønsker skanning av fjell

Den nylig vedtatte høydemodellen vil omfatte den delen av landet som er dekket av vegetasjon. Områdene over tregrensa vil foreløpig ikke bli laserskannet på samme vis.

- Vi hadde selvfølgelig ønsket at også fjellområdene ble dekket av modellen med en gang. Det er mange geologiske sammenhenger mellom snaufjell og skogslandskap som er viktig å ha oversikt over for å få en optimal kartlegging og farekartlegging, sier Martina Böhme.

NGU-forskere er fornøyd med nyheten om en ny nasjonal høydemodell. Fra venstre: Ola Fredin, Martina Böhme, Fredrik Høgaas og Anders Romundset.