For få grunnundersøkelser tidlig i planleggingen er blant hovedårsakene til forsinkelser og kostnadsoverskridelser i offentlige veiprosjekt. Nå har NGU og Statens vegvesen gått sammen om å utvikle en metode som skal sikre bedre kunnskapsgrunnlag tidligere i planleggingen.
- Med bedre geologisk kunnskap tidligere om hva man kan vente seg i berggrunnen, kan vi redusere risikoen for uforutsette utfordringer og bedre ressursutnyttelse av overskuddsmasser fra vei- og tunnelprosjekt, forklarer Annina Margreth, forsker ved NGU.
Sammen med flere kolleger fra både NGU og Statens vegvesen, har hun utviklet en ny kartleggingsmetodikk som skal sikre grunnlagsdata for prognosekart. Det vil gi veiingeniørene bedre oversikt over berggrunnens massekvalitet og vegteknologiske og miljøgeologiske egenskaper før første spadetak. Det kan spare samfunnet store kostnader og gi enorme miljøgevinster.
- Med god kunnskap om massens kvalitet, kan vi sikre mer og bedre gjenbruk av uttaksmassene og redusere behovet for permanente deponier betraktelig. Det er i realiteten vinn-vinn-vinn både for utbyggere, samfunn og miljø, forklarer Margreth.
Europavei som pilotprosjekt
Den lenge planlagte europavegen 134 mellom Gvammen og Elgsjø i Telemark var allerede konsekvensutredet i 2011, men utbyggingen er blitt utsatt gjentatte ganger av forskjellige grunder. Det har gjort denne strekningen ideell for å utvikle og teste en ny kartleggingsmetodikk for samferdselsprosjekter og samordne NGUs regionale kartlegging med Statens vegvesens behov for kunnskap om stabilitet, byggbarhet og miljøhensyn. Erfaringer fra tidligere prosjekter kommer godt med.
- Vi har positive erfaringer fra E10 Hålogalandsvegen der vi fikk traseene lagt til minst mulig problematiske områder, altså vi styrte unna områder med gamle gruver, naturfare, geotoper og liknende. I praksis vil et slikt prognosekart hjelpe oss og planleggere/prosjektledere å styre unna områder med miljøgeologisk problematikk, forklarer Finn Sverre Karlsen, geolog i Statens vegvesen.
De nye prognosekartene innebærer temakart som beskriver bergartene i området, vurdering av bergmassens stabilitet og egnethet som råstoff for byggeformål, og miljøvurderinger knyttet til syredanning, stråling eller innhold av tungmetall.
- Berggrunnsgeologi – beskrivelse av bergart, mineralogi, strukturer, prøvetaking.
- Bygge i – vurdering av bergmassens stabilitet med Q-systemet (Q’/Qbasis).
- Bygge med – vurdering av bergartenes egnethet som råstoff til vegformål (god/middels/dårlig).
- Miljøgeologi – vurdering av syredanning, stråling og tungmetallinnhold (god/middels/dårlig).
Ny standard for planlegging
Den nye metoden for å utarbeide prognosekart er fortsatt under utvikling, men erfaringene av kartleggingen langs traséen fra E134 i Telemark kan bidra til å sette en ny standard for planlegging av samferdsel og infrastruktur i Norge og bidra til store kostnadsbesparelser.
- Grunnforhold er blant de mest uforutsigbare parametere i et prosjektanslag – hvis de ikke kartlegges godt før igangsettelse.Med denne metoden står vi bedre rustet ovenfor miljøgeologiske utfordringer. Anslagsprosessen vil bli bedre, og vi vil treffe bedre på prosjektkostnadene.
