Kjerner fra to dype borehull i Fensfeltet i Telemark er analysert. Resultatene viser at bergarten som inneholder sjeldne jordarter (REE) kan følges helt ned til 1000 meter under overflaten. Innholdet av sjeldne jordarter varierer i borhullene, og det finnes partier som kan bli økonomisk interessante.
Etter to anbudsrunder kunne boringene starte i Nome kommune i Telemark i november 2017. Første boring nådde 1001 meter i januar 2018.
Andre boring ble avsluttet noe forkortet på 716 meter i mars 2018, på grunn av oppsprukket berg og betydelige merkostnader ved videre boring.
Etter boringene ble følgende utført innenfor oppdraget:
- Visuell logging av borkjerner (november 2017 til mars 2018)
- Måling av geofysiske egenskaper i borhullene (april 2018)
- Borkjernene ble scannet med hyperspektrale kamera (juli 2018)
- Borkjernene ble splittet i tre deler – en halvpart og to kvartparter (august til oktober 2018)
- En kvartpart ble sendt til kjemiske analyser, hver meter én prøve (desember 2018 og januar 2019)
- Borkjernene ble lagret på NGUs kjernelager på Løkken for arkivering der en halvdel er referanseprøve og en kvartpart er tilgjengelig for videre analyser og forskning
– Dette gir historiske muligheter. Dersom dette går den veien vi tror, kan det bety et nytt industrieventyr i Telemark, sier fylkesordfører i Telemark, Sven Tore Løkslid (Ap).
Resultatene fra oppdraget, som er utført av NGU i samarbeid med Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold, publiseres nå i sin helhet, som en vitenskapelig rapport (PDF).
Kalksteinsvulkaner
Overgangen til fornybare energiformer og elektrifisering krever store mengder sjeldne jordarter blant annet til supermagneter i vindturbiner. En av de viktigste kildene for mineraler som inneholder disse metallene er bergarter som ble dannet under kalksteinsvulkaner, som vi blant annet finner i Fensfeltet i Nome kommune. For verden, Europa og Norge er det viktig å finne flere forekomster som kan dekke behovet for slike råstoffer i fremtiden.
Fensfeltet er en av Europas mest interessante geologiske provinser for å finne slike forekomster.
– Vi har nå svaret på ett av de viktigste spørsmålene om ressursverdier i Fensfeltet; at de bergarter som fører sjeldne jordarter faktisk kan følges dypt under bakken, sier regiongeolog for Buskerud, Telemark og Vestfold, Sven Dahlgren.
Det var regiongeologen som tok initiativ for bedre geologisk kartlegging og karakterisering av Fensfeltet. Dette har foregått over flere år som et samarbeid mellom Regiongeologen og NGU. Førstnevnte lanserte et forslag om å bore to dype hull, hvert på 1000 meter, i Fensfeltet. Forslaget fikk betydelig politisk støtte i Telemark. Regjeringen bevilget 8 millioner kroner gjennom revidert statsbudsjett 2017. NGU fikk i oppgave å utføre oppdraget, som er utført i samarbeid med regiongeologen.
Spennende framtid
To viktige spørsmål var sentrale i oppdraget: Hvor dypt ned under bakken kan vi følge bergarter som inneholder sjeldne jordarter? Og, hvordan er fordelingen av innhold og typer av sjeldne jordarter i borhullene?
Resultatene fra boringene viser at den kalkholdige bergarten som inneholder sjeldne jordarter, kan følges helt til bunns i begge borhullene. Innholdet av sjeldne jordarter varierer i begge borhullene, men er i gjennomsnitt høyere i det andre enn i det første. Gjennomsnittverdiene vil ikke være drivverdige i dagens marked, men det finnes forhøyede partier som bekrefter Fensfeltets potensial for å inneholde drivverdige forekomster. Resultatene viser også fordelingen av ulike jordarter.
Dataene er et nyttig grunnlag for næringsliv som ønsker å vurdere å investere i leting etter ressurser i Fensfeltet. De har i tillegg stor forskningsverdi, blant annet for å øke kunnskapen om hvordan jordartsmetaller er fordelt i slike bergarter, hvordan metallene er bundet i mineraler og følgelig hvordan de bedre kan utvinnes.
