4. februar 2008

Dramatiske klimaendringer i siste istid

Midt under siste istid smeltet enorme isdekker. Landområder som hadde vært presset ned av isen ble oversvømt. Havet steg svært raskt. I noen av de store elvedalene i Nordvest-Russland nådde havet 200-300 kilometer lenger inn i landet enn i dag.
ISUTBREDELSE: Denne figuren viser isutbredelsen på fire tidspunkt i løpet av siste istid. Mellom disse periodene med stor isutbredelse, var det til tider nesten isfritt, men klimaet var hele tiden kjøligere enn i dag. Klikk på bildet for større versjon.
HAVET STIGER: Det har vært stor variasjon i havnivået fra avslut-ningen av nest siste istid, gjennom siste mellomistid og istid, og fram til i dag. Nullnivået er dagens havnivå. Klikk på bildet for større versjon.
- Klimaet for 60.000 år siden var kjøligere enn i dag, men en kraftig avsmelting av store ismasser i Amerika og Antarktis ga en kjedereaksjon helt inn i Barentsregionen, forteller forsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han viser til at istidshistorien alltid har oppvist store naturlige klimaendringer, både mellom istidene og innenfor hver enkelt istid.

 

 

 

UTSLIPP: Menneskelige utslipp av drivhusgasser har lenge forsinket den naturlige avkjølingen og sam-tidig hindret en oppbygging av is i nordlige områder. Modellen viser videre at drivhuseffekten fortsetter å øke til alt fossilt brennstoff er brukt opp. Klikk på bildet for større versjon.

Nå står Jorda i tillegg overfor en ny utfordring; den menneskeskapte globale oppvarmingen.

Havet i forandring

- Det økende havnivået for 60.000 år siden førte til at isen i Barentshavet begynte å flyte og brekke fra hverandre. Den ble tynnere og smeltet helt bort i løpet av kort tid. Enorme mengder smeltevann fosset ut i havet og store bresjøer ble tømt. De store mengdene med ferskvann fikk stor betydning for havsirkulasjon og klima, fastslår Eiliv Larsen.

 

Larsen er en av landets fremste

LANGT FRAM: Modellert isvolum fra for 200.000 år siden og helt fram til om 150.000 år. Denne indikerer at neste istid blir mindre omfattende enn den forrige, og at det fortsatt er lenge igjen av nåtidens mellomistid. Klikk på bildet for større versjon.
forskere på istidshistorie og klimavariasjoner. Han leder nå blant annet prosjektet SciencePub, som i det internasjonale Polaråret skal undersøke de naturlige klima- og miljøforandringene i Arktis de siste 130.000 årene.

Her skal forskerne også se på hvordan menneskene klarte å tilpasse seg disse endringene.

Enorme ismasser

Da isbreene var på sitt største under forrige istid hadde den veldige innlandsisen sin vestgrense på Andøya. Sørover strakk isdekket seg 1500 kilometer ned til Hamburg, nordover helt til Polhavet, mens østgrensen lå langt inne i Russland.

Den enorme, opptil 3000 meter tykke ismassen, dekket både land og hav. Isen bandt så mye vann at verdenshavene sto 120-130 meter lavere enn i dag.

- De ufattelig store endringene i det fysiske naturmiljøet gjennom de siste istidene er et resultat av de naturlige klimaendringene på Jorda. Istidene har kommet og gått med en lovmessig regularitet på grunn av variasjoner i solinnstrålingen til Jorda, understreker Larsen.

Påvirker klimaet

Når Jorda nå også har møtt den menneskelige påvirkningen på klimaet, handler det ikke lenger bare om de små, sykliske endringer i jordbanens form rundt sola, i Jordas helningsvinkel og i jordaksens langsomme rotasjon. Mennesket har skapt stor usikkerhet i de dynamiske, naturgitte klimaforandringene.

- Men hva betyr egentlig det?

- På lang sikt går den naturlige trenden mot et kaldere klima, men vi beveger oss neppe inn i en virkelig istid før om 50.000 år, antyder Eiliv Larsen.

- I dag lever vi i en periode med begrenset isutbredelse. Unntakene er Grønland og Antarktis, hvor det er nesten like mye is som under istidene. Likevel, i dag trekker breene seg tilbake som en tilpasning til varmere klima. Muligens vil den menneskeskapte, globale oppvarmingen fortsette i mange hundre år ¿ helt til alt fossilt brennstoff er brukt opp. Våre norske breer er åpenbart i faresonen i dette perspektivet, sier Larsen.