Detaljert scanning av Mannen

Mens lokalbefolkningen evakueres, Raumabanen stenges, helikopter svirrer over det rasfarlige fjellet og pressefotografene får sine bilder, har forskeren fra NGU slått opp sin lille oransje skanner. Med stor nøyaktighet måler hun fjellsiden fra sin «stasjon» i veikanten.

Lidar-data

NGU-forskeren bruker bakkebasert laserskanning (LIDAR; Light Detection And Ranging) for å få en detaljert oversikt over topografien. En infrarød laserpuls måler terrenget gjennom punkter, som settes 13 cm fra hverandre bortover hele fjellsiden.

Dette gir en detaljert oversikt over hvordan topografien ser ut før skredet.
Nå venter alle i spenning på når sprekkene i fjellet til slutt blir så store at fjellpartiet raser ut. Ekspertene tror det kan skje når som helst. Det er meldt mye nedbør, det vil påskynde aktiviteten i fjellsprekkene og øke skredfaren

- Når raset har gått, kommer NGU til å gjøre akkurat samme lasermåling fra samme måleposisjon. Slik får vi 3D-modeller av topografien før og etter skredet. Det vil gi oss en nøyaktig oversikt over volumet på skredet, forteller Sandøy.

Lokalt oppdrag

Bakkebasert laserskanning er et viktig instrument for skredlaget på NGU, og benyttes til kartlegging av ustabile fjellpartier. De høyoppløselige laser-punktskyene av topografien, kan brukes til strukturelle analyser av bergmassen og anslå volum av skred-scenarier. Dataene kan også fortelle om bevegelse i terrenget, ved innsamling av data over flere målinger

- Denne gangen gjør vi målingene som et oppdrag for Åknes/Tafjord Beredskap. Resultatene vil bli nyttig i den videre analysen av skredet, sier Gro Sandøy.