18. mars 2010

Deler på omstridte steinprøver fra Grønland

Forskerne Aivo Lepland og Stephen J. Mojzsis er blitt enige om å utveksle omstridte steinprøver fra den vesle øya Akilia på Vest-Grønland. Striden står om livets begynnelse.
Her er den omstridte kvartsbergarten på Akilia - bare fem meter bred.
Stephen J. Mojzsis forklarer sine funn på Akilia under en ekspedisjon i regi av NASA Astrobiology Institute nylig.

Forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nemlig stilt store spørsmålstegn ved amerikaneren Mojzsis' undersøkelser.

Steinprøvene fra en kvartsbergart på Akilia - som er tolket som jordens eldste bevarte sediment - skal bevise at de første former for primitivt liv oppsto for ufattelige 3,85 milliarder år siden.

- Jeg fant ingen spor etter biologiske rester i form av grafitt i 17 prøver fra Akilia. Det var svært overraskende. Prøvene er tatt i nøyaktig samme område som Mojzsis fant tegn på "liv". Akilia-bergarten er bare fem meter bred og en av prøvene var den opprinnelige som Mojzsis selv hadde studert, forteller Lepland.

Møter motbør
Geokjemikeren Stephen J. Mojzsis ved University of Colorado i Boulder har stått sterkt i den vitenskapelige debatten om livets opprinnelse, etter at han som doktorgradstudent publiserte sine oppsiktsvekkende resultater fra Akilia i tidsskiftet Nature i 1996.

Nå møter han kraftig motbør: Lepland kalte det hele et ¿mysterium¿ da hans fem mann sterke forskergruppe offentliggjorde sine negative funn under Goldschmidt-geokjemikonferansen i København i juni.

På en ekspedisjon til Grønland, i regi av NASA Astrobiology Institute like etterpå, ble Lepland og Mojzsis likevel enige om å dele på de opprinnelige prøvene for å dobbeltsjekke resultatene.

- Kanskje kan vi foreta nye analyser i løpet av høsten. Denne mye omtalte saken må vi løse, dette er ikke et spørsmål om ulike vitenskapelige tolkinger, men rett og slett om det finnes grafitt i partiklene som er undersøkt, fastslår Lepland.

Grafitt i apatitt
Grafitt er nemlig nøkkelen: Det første liv har etterlatt seg spor i sedimentære bergarter som er avsatt i vann. Gjennom milliarder av år er disse sedimentene blitt utsatt for ekstrem varme og høyt trykk. Prosessene har ødelagt alle spor etter eventuelle fossiler. Alle rester av biologisk materiale er i stedet omdannet til nettopp grafitt.

- Derfor har vi på Akilia lett etter grafitt. Dersom vi finner grafitt, kan vi gå videre og se om den inneholder biogeniske signaturer, altså om den kan stamme fra primitivt liv. Mojzsis sier at han fant grafitt i assosiasjon med mineralet apatitt, vi fant det ikke, påpeker Lepland.

Forskjellige analyser?
Hva er grunnen til det? Forskere har allerede diskutert ulike muligheter; har det skjedd en forveksling av prøver, er de opprinnelige prøvene tatt på et helt avgrenset og unikt sted, har noen overtolket resultatene?

NGU-forskeren Aivo Lepland har foreløpig ingen forklaringer.

- Jeg vet ikke, men analysene kan av en eller annen grunn være utført på forskjellig måte. Den neste runden med analyser kan gi et endelig svar.

Stephen J. Mojzsis på sin side, sier til den franske storavisen Le Figaro at han ikke ønsker å kommentere saken nærmere før Leplands arbeid blir publisert i tidsskriftet Geology.

"Bare" 2,7 milliarder år
Aivo Lepland har også tidligere stilt spørsmål om metodene som er brukt ved å påvise liv i urtidsbergarter. Blant annet har han påvist at mesteparten av grafitten i det 3,8 milliarder år gamle grønnsteinbeltet på Isua på Grønland, heller ikke stammer fra organisk materiale.

- Jeg utelukker ikke at det kan finnes spor etter liv på Isua, men størstedelen av grafitten er ikke av biogenisk opprinnelse, men i stedet dannet ved nedbryting av jernkarbonater. De eldste bergartene med primitivt liv, som det er ført rimelig sikkert vitenskapelig bevis for, er derfor fortsatt "bare" 2,7 milliarder år gamle og ligger i Australia, mener Aivo Lepland.

Han understreker imidlertid at det er viktig å lete videre og å utvikle metoder for å kunne spore eventuelt liv i de eldste sedimentene vi finner på jorden; blant annet i Isua på Grønland, Barberton i Sør-Afrika og Pilbara i Australia.

Kontaktperson ved NGU:
Forsker Aivo Lepland,
tlf.: 73 90 43 11, mob.: 99 09 17 04
e-post: aivo.lepland@ngu.no