14. juli 2015

Daterer dypforvitring i ny lab


Laben med det nye masse-spectrometeret ved NGU, har gitt helt nye muligheter for å finne ut mer om dypforvitring.
Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
Jochen Knies
Jochen Knies

Både oljenæring og tunellbyggere er interessert i resultatene fra NGUs forskning på forvitring dypt ned i berggrunnen, såkalt «dypforvitring». Det oppsprukkede berget langt under overflaten danner reservoar for olje, og kunnskapen om dypforvitret og porøs berggrunn er også  viktig for å sikre tuneller.

- Vi trenger en forbedret forståelse av dypforvitringen; hvordan og ikke minst når den har oppstått, sier NGU-forsker Jochen Knies. Han leder prosjektet BASE, som er en tverrfaglig studie av dypforvitring både til lands og til vanns.

Nytt laboratorium

Nettopp datering er en nøkkelfaktor i BASE-prosjektet. En helt ny lab er etablert på NGU, for å enda mer nøyaktig kunne tidfeste dypforvitringen. Denne kunnskapen kan gi viktige svar til forskning og næringsliv. Og det kan gi en bedre forklaring på hvordan geologi, og dermed landskap, har utviklet seg.

Giulio Viola
Giulio Viola

Et tydelig tegn på dypforvitret berg er leiraktig saprolitt, som egentlig er oppsprukket og finmalt berggrunn. Med den nye laben, som daterer leiremineraler ved bruk av Kalium-Argon (K-Ar) metoden, kan man finne alder på saprolitt og forkastningsdannelse.

- Dateringen av leiremineraler i saprolitt eller oppsprukket berggrunn kan føre til ny kunnskap om når og hvordan dypforvitringen har oppstått. Tidligere forsøk på å datere saprolitt med K-Ar-metoden i Norge var usystematisk og manglet presisjon. Men med  nytt utstyr og ny metode, får vi bedre resultater og  større dekningsgrad, sier Giulio Viola, som er en av de andre NGU-forskerne i BASE-prosjektet.

- Det mangler ennå mye kunnskap om dypforvitring. Det har vært mye synsing og «best guess», vi vil bidra til harde fakta, sier Viola.

Utbredt i Norge

Dypforvitring er utbredt i Norge. Trolig er årsaken tropiske forhold for om lag 100-200 millioner år siden (i den geologiske tidsalderen Mesozoikum). På den tiden lå det som i dag er Norge mye lenger sør, og den syreholdige tropiske nedbøren forsterket forvitringen av berggrunnen.

Forvitringen kan også skyldes kalde klimaforhold under siste istid, da isen knuste berget til grus.

- Vi trenger en forbedret forståelse av forholdet mellom dannelse av sprekker, forkastninger og forvitring. Med en slik kunnskap, vil også oljeindustrien kunne få bedre oversikt over hvordan dypforvitring og oppsprukket berg oppstår. Det vil gjøre oljeletingen mer effektiv, sier Knies.

Grusforvitring på Bogvetten, Tysford Kommune (Foto: Johan Faust))
Grusforvitring på Bogvetten, Tysford Kommune (Foto: Johan Faust)

Bredt anlagt prosjekt

BASE-prosjektet på NGU er finansiert av fire oljeselskaper, og har stor bredde i sin tilnærming til dypforvitring. Forskere på maringeologi, berggrunn, geofysikk og kvartærgeologi er involvert.

Forskerne driver et betydelig feltarbeid for å kartlegge dypforvitringen. Så langt har dette foregått på Karmøy, Hidra, Seljord og Bømlo i Sør-Norge og i Lofoten og Vesterålen i nord.

Sintef i Trondheim deltar også i prosjektet. Her skal det etableres en modell for dypforvitring, hvor man kan studere hvordan væsken trekker inn i oppsprukket fjell og hvordan den sprer seg i sprekkene.

Stor forkastning i Årdal, Sognefjord med Roelant van der Lelji i fronten. Aktiviteten av forkastning skal snart dateres i den nye labben (Foto: Giulio Viola)
Stor forkastning i Årdal, Sognefjord med Roelant van der Lelji i fronten. Aktiviteten av forkastningen
skal snart dateres i den nye laben (Foto: Giulio Viola)

Relaterte prosjekter

BASE
"Basement fracturing and weathering on- and offshore Norway - Genesis, age, and landscape development" (BASE).