30. mars 2012

CO2-fangst i stein kan gi nye produkter

Gruvedrift kombinert med naturgass og bruk av CO2 for videreforedling av mineralske råstoff kan gi økt verdiskapning her i landet. Men da må naturens egne prosesser for å binde CO2 i stein gires kraftig opp.

FeltarbeidI FELT: Forskerne Are Korneliussen (t.v.) og Morten Often i arbeid med å prøveta olivin i Reinfjord i Nord-Troms.I en ny rapport fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), med særlig henblikk på Nordland, peker forskerne på hvilke mineralressurser som kan være egnet for CO2-basert prosessering. Samtidig viser de til at det er mulig ”å se konturene av en framtidig industriell prosess”.

Naturens løsning

- Gassbasert videreforedling av mineraler medfører utslipp av klimagassen CO2. Det er behov for å utvikle gode løsninger for å håndtere det på en miljømessig akseptabel måte. Løsninger som innebærer bruk av CO2-gassen som et virkestoff i annen industriell produksjon, er spesielt interessant, sier forsker Are Korneliussen ved NGU.

I naturen binder CO2, eller karbondioksid, seg til mineralske bestanddeler når bergarter forvitrer. Etter hvert ender de opp som CO2-holdig kalkstein, men prosessen tar tusener av år. Norsk og internasjonal forskning ser på muligheten for å gire opp hastigheten slik at CO2 - raskt og effektivt ved industriell produksjon - kan bindes i karbonatmineraler, som i sin tur må lagres i deponi på land eller på sjøbunnen.

- Samtidig gir CO2-mineralprosessering mulighet for produksjon av verdifulle mineralske produkter som silisium- og aluminiumoksid, nikkel, og høyverdige karbonatprodukter, avhengig av hvilken bergart som benyttes. Denne type produksjon kan gi grunnlag for betydelig industriell verdiskaping, mener Korneliussen.

Utvikling ved sjøen

Utgangspunktet er altså gass og mineraler. Rapporten peker på at Nordland, i likhet med flere andre områder her i landet, har store muligheter. En rekke steder langs kysten kan være egnet for integrert gass-mineral-CO2-basert industriproduksjon.

Den første delen av scenarioet er basert på gass og mineraler, for eksempel produksjon av jern fra jernmalm, mens den andre delen er basert på CO2 og mineraler. 

- Råvarene gass (LNG) og egnede mineraler kan fraktes inn med båt fra gruver i produksjon andre steder eller baseres på lokale forekomster. Det er helt avgjørende at det CO2-holdige mineralogiske materialet som produseres, kan deponeres på en miljøakseptabel måte, enten på land eller på sjøbunn, sier Korneliussen.

Flere industriprodukter

Et aktuelt mineral for CO2-basert industriproduksjon er olivin som opptrer i bergartene dunitt og peridotitt en rekke steder i landet. Magnesium fra olivin binder seg med CO2 og danner karbonatmineralet magnesitt. I tillegg kan nikkel og silisiumoksid fra olivin inngå i annen industriell produksjon. Til sammen kan dette gi verdiskaping, påpeker rapporten.

- Målet må være å få til en helhetlig lønnsomhet i et integrert industrielt gass-mineral-CO2-scenario, med synergieffekter mellom de ulike ledd. CO2-prosessering, slik som skissert i rapporten, kan bli nøkkelen for å få dette til, sier Korneliussen.

Nordland har betydelige olivinforekomster i Rånafeltet i Ballangen. En annen bergart som er egnet for binding av CO2 er pyroksenitt, som i Nordland opptrer i store mengder i Misvær. En tredje mulighet er CO2-basert prosessering av kalsiumkarbonat.

Rapporten som nå er utarbeidet, vurderer ikke lønnsomhet i prosjektene. Rapporten fastslår at slike vurderinger må inngå i en framtidig videreutvikling av konseptet. Arbeidet er støttet økonomisk av både Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge og NGU.

FAKTA

  • Karbondioksid (CO2) er en gass som dannes når man brenner fossilt brensel som olje og kull, eller et hvilket som helst annet organisk materiale. Karbondioksidets andel i atmosfæren har økt med om lag en tredjedel fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag.
  • Karbondioksid bidrar til både økt plantevekst og drivhuseffekt. Drivhuseffekten er mindre enn for mange andre gasser, men ettersom konsentrasjonen i atmosfæren er relativt høy og levetiden er lang, er den likevel en viktig klimagass.