18. mars 2010

Boret seg 800 meter ned i Fredrikstad

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjennomført en vellykket dypboring på Rødsmyra skole i Fredrikstad. Målet er å forstå hvordan varme lagres og transporteres i berggrunnen.
BORING: Med en borerigg av denne typen nådde man ned til 800 meter i Iddefjordgranitten. Båsum AS gjorde oppdraget for NGU. Bildet er hentet fra en tilsvarende boring i Asker sist vinter. Foto: Per Aas.

Slik kunnskap er viktig for å kunne bruke grunnvarme fra mer enn 300 meters dyp til å varme opp bygninger.

900 millioner år
- Vi har boret oss helt ned til 800 meter i Iddefjord-granitten. Arbeidet var vellykket, forteller forsker Kirsti Midttømme ved NGU.

Så å si hele Fredrikstad kommune består av Iddefjordsgranitt. Denne bergarten tilhører de eldste bergartene i Norge og er cirka 900 millioner år gammel.

For forskerne er det viktig å øke kunnskapen om hvordan varme produseres og transporteres i ulike bergarter på forskjellig dyp.

Varm granitt
Fra før vet Kirsti Midttømme og hennes kolleger at Iddefjordgranitten er varm, først og fremst fordi den inneholder de radioaktive elementene uran, thorium og kalium, som produserer varme.

Sist vinter gjennomførte NGU en dyp boring inn i selve grunnfjellet i Oslo-området. Ved Arnestad skole sør i Asker nådde borestrengen ned til 685 meter. Ved 475 meters dyp ble det målt hele 18 grader C.

- Det skyldes delvis at vi boret gjennom et tykt lag med radioaktiv alunskifer, forteller Midttømme. - Kanskje kan vi nå 25 grader i Fredrikstad. Det blir varmere jo dypere du kommer, men det er svært mange faktorer som spiller inn. Både varmeledningsevnen og varmeproduksjonen i bergartene har stor betydning for strømmen av varme og for temperaturen i grunnen, understreker Kirsti Midttømme.

- Vi kan også få informasjon hvordan klimaet har vært de siste 1000 årene ved å måle temperaturvariasjonene i grunnen

Uberørt til sommeren
Når selskapet Båsum Boring AS nå har avsluttet selve boringen, må borehullet stå uberørt i et halvt år før forskerne kan gjennomføre nøyaktige målinger og undersøkelser av granitten.

Når dette arbeidet er avsluttet, skal Fredrikstad kommune overta borehullet.

Spenningen ligger i om man har støtt på nok grunnvann eller tilstrekkelig med varmt fjell til at grunnvarmen kan brukes til oppvarming av skoler eller idrettsanlegg i området.

En rekke skoler og bedrifter i Norge har allerede tatt i bruk grunnvarme som oppvarming. Her hentes varmen fra opp til 300 meters dype borehull. Økt strømpris de siste årene har tvunget mange til å se på nye, fornybare og miljøvennlige energialternativer.

- Det er enorme energimengder lagret i grunnen, men foreløpig har vi ikke god nok kunnskap om geologien til å kunne utnytte varmen som er lagret dypere enn 300 meter, sier Midttømme.

Leting på sokkelen
Arbeidet med dypboringene inngår i et forskningsprosjekt på varmestrøm i jordskorpa, og delfinansieres av Statoil. Til sammen ni dype hull skal bores langs kysten av Norge for å kunne kartlegge variasjon i varmestrøm. Målinger antyder at varmeproduksjonen i jordskorpa under kontinentalsokkelen varierer like mye som på fastlandet. Denne informasjonen er viktig for å kunne finne sedimentbassenger med kildebergarter for olje og gass.

Boringen inngår også i NGUs omfattende prosjekt Geologi i Oslo-regionen (GEOS). Her blir det over en femårsperiode hentet inn og samordnet store mengder geologisk informasjon til bruk i utviklingen av det sentrale Østlands-området.

Kontaktpersoner ved NGU:
Forsker Kirsti Midttømme, tlf.: 73 90 43 16,
e-post: kirsti.midttømme@ngu.no
Prosjektleder Odleiv Olesen, tlf.: 73 90 44 56,
e-post: odleiv.olesen@ngu.no