Dypboringsprogrammet i det vest-afrikanske landet Gabon er i full gang. Her skal det bores til sammen 11 hull i grunnfjellet og tas ut fire kilometer med borkjerner. Det dypeste hullet blir på 600 meter.
Forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) er med i den sterke internasjonale gruppen fra 17 land som startet arbeidet rundt byen Franceville i Gabon i begynnelsen av juni. Målet er å fravriste grunnfjellet eldgamle hemmeligheter knyttet til starten av en oksygenrik epoke i jordas utvikling for over to milliarder år siden.
- I dette området ved ekvator finner vi de best bevarte bergartene fra denne kritiske perioden i jordas historie. Sedimentene har gjennomgått minimal deformasjon og omdanning. Her åpner vi nå et nytt geologisk arkiv, fortalte seniorforsker Aivo Lepland ved NGU da prosjektet ble godkjent.
Oksygenrik atmosfære
Han har vært en av initiativtakerne til prosjektet GOE-DEEP, som er støttet med 1,6 millioner dollar fra International Continental Scientific Drilling Program (ICDP). Deltaker-institusjonene selv, eller forskningsråd i de 17 landene som deltar, finansierer de resterende kostnadene, som samlet sett er beregnet til 3,2 millioner dollar.
- Norge har vært medlem av ICDP siden 2002. For tiden er 23 nasjoner og UNESCO medlemmer i ICDP. ICDP-prosjektene stimulerer til internasjonalt samarbeid, involverer studenter og unge forskere, og resulterer ofte i banebrytende vitenskapelige oppdagelser.
- ICDP støtter boreprosjekter av stor vitenskapelig og samfunnsmessig betydning. Prosjektene skal ha betydning for forståelsen av miljøendringer, geofarer, jordens ressurser og livets opprinnelse og utvikling gjennom jordens historie.
- Det er fortsatt kunnskapshull å fylle før vi kan forstå utviklingen på jorda for mellom 2,5 og 2 milliarder år siden. Det gjelder blant annet spørsmål om hva som skjedde da jorda gjennomgikk en fullstendig transformasjon og ble til en planet rik på oksygen, påpeker Aivo Lepland.
- Vi skal også undersøke fosforforbindelser, avsetning av svartskifer og olje, og ikke minst dannelsesprosessene for manganforekomster. Mangan er et kritisk metall, som blant annet brukes i stål. Økt kunnskap her kan bidra til å forbedre letemetodene etter metaller, sier han.
Vitenskapelig interesse
Alle prøver blir sendt til NGU:
- Når vi gjør detaljerte undersøkelser av kjerneprøvene, kan vi sammenstille en rekke datasett. Slik får vi kunnskap om prosessene som førte til framveksten av det moderne og oksygenrike jordsystemet, og dermed også om livets framvekst og utvikling, fastslår Lepland.
Innenfor rammene av prosjektet er det også lagt vekt på opptrening av unge gabonske geovitere i et samarbeid med Masuku-universitetet i Franceville. Her ble også prosjektet høytidelig åpnet med omtale i både TV og aviser.
NGU har også tidligere vært sterkt involvert i ICDP-prosjekter. Blant annet ble det for 18 år siden boret dype kjerner fra Kolahalvøya og Karelen i prosjektet «Fennoscandian Arctic Russia Drilling Early Earth Project» (FAR-DEEP), også her med seniorforsker Aivo Lepland i en lederrolle.
Kjernene, som er lagret i Norsk Borkjerne- og Prøvesenter på Løkken i Trøndelag, har i alle årene etterpå hatt stor vitenskapelig interesse internasjonalt og resultert i mer enn 40 publikasjoner.
