21. mars 2016

Borer dypt på Smøla


Boret går dypere og dypere ned i bakken på Veiholmen. NGUs ambisjon er at letingen skal gi svar på spørsmål om forvitring og temperatur langt ned i berggrunnen.
Helt ytterst på Nordmørskysten, ved Veiholmen på Smøla, graver et bor dypere og dypere ned i undergrunnen. 800 meter ned i berggrunnen skal borkrona gå, i jakten på varme, forvitret berggrunn - og viktig oljekunnskap.
Kjell Johansen (t.v) og Otte Aune tar opp,
og systematiserer borkjernene fra
berggrunnen på Veiholmen.

Boringen er en del av NGUs kartlegging på kysten. Det omfattende programmet «Coop 3» finansieres av ni oljeselskap i tillegg til NGU, og borkjernene fra Smøla kan gi sentrale svar.

- Utenfor Tjeldbergodden har vi målt temperaturer som er høyere enn vanlig, vi er spent på om vi finner den samme varmen i dypet her. Dersom boringen også avdekker soner med forvitret berggrunn, vil det være av betydelig interesse for oljeselskapene, sier geofysiker og lagleder for Sokkelgeofysikk ved NGU, Odleiv Olesen.

Nå følger han spent med mens det jobbes på boreriggen. Stadig nye meter med stein hentes opp, og Olesen studerer de første borkjernene nøye.

- Så langt har vi kommet 600 meter ned i dypet, forteller Kjell Johansen i boreselskapet GEO Drilling, mens han passer på at boret går rett og vanntilførselen er konstant. Boring i knallhardt berg krever tett og nøyaktig overvåking. To soner med oppsprekking har dessuten krevd utstøping i borehullet.

Opptatt av «høgdene»

Øya Smøla ligger plassert ved den såkalte «Frøyahøgda». Om det finnes olje akkurat her på Veiholmen, er tvilsomt. Men etter oljefunnet i 2014 («Pil og Bue»)har interessen for området øket betydelig.

Geofysiker ved NGU, Odleiv Olesen (t.h), 
studerer en borkjerne sammen med 
Kjell Johansen (f.v) og Otte Aune
fra GEO Drilling.

De fysiske forholdene i berggrunnen på Veiholmen kan uansett si noe om hvordan tilsvarende områder ser ut på kontinentalsokkelen. Etter de store oljefunnene på Utsirahøgda, er oljeselskapene svært interessert i  alle de undersjøiske "høgdene".

- Tidligere antok man at slike grunnfjellshøgder var tette, og derfor ikke inneholdt verken olje eller gass. Men etter at vi har fått kunnskap om at fjellet kan være forvitret og oppsprukket dypt nede i berggrunnen, ser vi at det skaper reservoarer for nettopp olje og gass, sier Olesen.

En bedre oversikt over dyp forvitring, vil også være av stor betydning for eventuell tunellbygging, både her og andre steder i landet. Romeriksporten og Hanekleivtunellen er to kjente eksempler på at manglende kunnskap om berggrunnen, førte til ras og lekkasjer.

I fjor gjorde NGU elektriske motstandsmålinger i berggrunnen på Smøla, såkalte 2D resistivitetsmålinger. Den gang slo forskerne fast at det er massivt fjell de første 100 meterne, men lengre ned kunne man ikke utelukke forvitringssoner.

Spent på temperaturen

Frøyahøgda kan være en del av det transskandinaviske intrusivbeltet, her finnes det mye granitt, og her kan det være høy temperatur i berggrunnen.

Etter målinger av høye tempraturer utenfor Tjeldbergodden, blir det spennende å følge med på hvor høy temperaturen og temperaturstigningen er ned mot 800 meters dyp på Smøla.

Naturlig varme

Varme fra de radioaktive bergartene i grunnen, har tidligere vært vurdert som bidrag til fjernvarmeanlegg. Deler av miljøbevegelsen har presset på for å finne ut mer om en slik naturlig oppvarming. Forskere ved Universitetet i Bergen snakket en stund om at opphetet berggrunn kunne bidra med varme til byen.

- Finner vi høye temperaturer på Nordmørskysten, kan det i teorien bidra med fjernvarme til en by som Kristiansund. Uansett vil våre målinger av temperatur og temperatursvingninger bidra til å forstå hvorfor det er store variasjoner i varme i den norske berggrunnen, sier Olesen.


Kart over varmestrøm, som er utarbeidet på NGU. Varmestrømmen regnes ut ved å måle både varmeledningsevne og temperaturforandring. Rød farge angir størst varmestrøm, blå farge er minst. På Nordmørskysten viser kartet høy varmestrøm i berggrunnen. Ill: Trond Slagstad et.al, NGU.

 

COOP3-prosjektet

Geofysisk kartlegging av kyst- og fjellområdene fra Sørlandet til Helgeland. Resultatene kan gi ny kunnskap om dypforvitring, varmeproduksjon i gneisunderlaget og andre land-sokkel-forbindelser.

NGU og Oljedirektoratet finansierer deler av prosjektet. Øvrige økonomiske samarbeidspartnere i 2015 er:

  • Centrica Energi
  • DEA
  • DONG
  • Engie
  • Lundin
  • Repsol
  • Statoil
  • Suncor Energy
  • VNG