Blant eldgamle bergarter i Finnmark
NGU-geologer studerer den gamle berggrunnen i Brennelv-området ved Lakselv. Fra venstre: Jon Are Skaar, Henrik Schiellerup, Kerstin Saalmann, Børre Davidsen, Benjamin Snook, Jan Sverre Sandstad og Ane Engvik.
I sommer besøkte geologer fra NGU på nytt det spesielle området helt nord i landet. At beltet her inneholder noen av de eldste steinformasjonene i Norge, gjør det ekstra interessant å studere.
- Den gamle berggrunnen forteller en viktig historie om jordklodens tidlige utvikling og hvordan landet vårt ble til. Berget ligger så åpent i dagen her, at det er lett å studere bergartene. Karasjok grønnsteinsbelte er derfor et «pedagogisk laboratorium» for geologi, sier NGU-geolog Børre Davidsen. Han har brukt flere år på å kartlegge berggrunnen i Lakselv-området av grønnsteinsbeltet.
Mineralrikt
Beltet strekker seg fra Lakselv i nord og sørover forbi Karasjok og inn i Anarjokha nasjonalpark. Det fortsetter videre med et annet navn inn i Finland. På den finske siden er områdene kartlagt grundig, og her har man funnet mange mineralforekomster, blant annet gull.
- Dette er et mineralrikt område, sier NGU-geolog Børre Davidsen.
Mange av bergartene i området er vulkanske. De er dannet ved at lava og aske har kommet opp fra sprekker i jordskorpa, blitt avkjølt og størknet til fjell. Flere steder finnes spesielle strukturer som lava danner når den strømmer ut under vann, så her var det nok hav for rundt to milliarder år siden.
Sjelden bergart
Ved Brennelv rett utenfor Lakselv kan Davidsen vise frem den sjeldne lavabergarten komatiitt. Det er nettopp her i Karasjok grønnsteinsbelte at denne bergarten er mest utbredt i Norge.
Dette er en bergart som først ble oppdaget og navngitt i Sør-Afrika i 1969, og som fremdeles regnes som spesiell og eksotisk blant geologer.
- Komatiitten er en særegen bergart fra jordas barndom, og dette områdets «signatur-bergart». At den finnes her i Karasjok grønnsteinsbelte betyr også at det har vært høy temperatur under jorda her. Komatiitten smelter først ved 1400 graders varme, forteller Davidsen.
Jan Sverre Sandstad studerer en kobberforekomst ved Porsvann.
Grønne kobberspor
Flere steder i Lakselvområdet lyser det grønt fra berget. Ved Porsvann er en hel bergknaus grønnkledt.
For geologene er dette et tydelig tegn på kobber. Kobberet har gjennom mange år blitt påvirket av fukt og luft, og er omdannet til mineralet malakitt – som er det vitenskapelige navnet på irr. Den tydelige grønne fargen forteller at berget inneholder kobber.
Så langt er det likevel ikke funnet nok kobber i fjellet til å etablere gruvedrift i området. Flere gamle skjerp i terrenget vitner om stor innsats over mange generasjoner for å grave frem rike kobberårer, men foreløpig har det ikke blitt industri av det.
- Det er svært mye kobber i området, men det ligger såpass spredt, at det ikke har vært egnet for gruvedrift. Men som kilde for kunnskap om geologien i områdene rundt er Lakselvområdet svært viktig, sier Børre Davidsen.