Ber om globalt fokus på sand
Artikkelen er basert på en pressemelding fra Michigan State University
Sand brukes som tilslag i betong i infrastruktur og bygninger, i glass, PC-er, telefonskjermer – og i hetteglassene for Covid-19-vaksinen…
En gruppe forskere har sett på kostnadene ved uttak og bruk av sand på verdensbasis, og foreslår nå nye tiltak for en bærekraftig forvaltning av ressursene. En av forskerne er Mark Simoni ved Norges geologiske undersøkelse (NGU):
- Vi må knytte den lokale påvirkningen av utvinning av sand- og grusressursene til globale utviklingstrender. Vi må kartlegge hvordan etterspørsel og tilbud av byggeråstoffer utvikler seg over tid, slik at næringsliv, offentlig forvaltning og politikere kan ta gode og bærekraftige beslutninger, sier Simoni.
Global sandkrise
Det er fire år siden en gruppe internasjonale forskere, blant annet fra Michigan State University (MSU), gjorde oppmerksom på en truende global sandkrise. I Science Magazine i september 2017 påpekte forskergruppen at sandressurser er helt avgjørende for å møte samfunnets behov for bolig, helse, energi, transport og industri, men at overuttak av sand skadet miljøet, truet samfunn og utløste sosiale konflikter.
I siste utgave av tidsskriftet One Earth kaster forskere, ledet av Aurora Torres ved amerikanske MSU, nå et nytt lys på bærekraftsutfordringene ved verdens hunger etter sand. Forfatterne av artikkelen «Sustainability of the global sand system in the urban era» har sett på både de fysiske, sosiale og miljømessige dimensjonene ved uttak og forbruk av sand, og knyttet sammen tema som utvinning, prosessering, distribusjon, økonomi og politikk. De foreslår ulike løsninger for å møte problemet, blant dem materialstrømanalyse (MFA), en metode som NTNUs program for industriell økologi (IndEcol) er en av verdens ledende forskningsgrupper for.
Etterspørselen øker
- Det er viktig å vite hvor sanden kommer fra, hvor den blir transportert og hvor den brukes. Vi må kvantifisere forekomsten og beregne hvor lenge den vil vare, og se på hvordan hele forsyningssystemet kan optimaliseres for å redusere negative virkninger. Andre stikkord er bruk av maskinsand - knust stein - for å erstatte naturlig sand, bedre utnyttelse av overskuddsmasser som oppstår i bygge- og anleggsvirksomheten, og resirkulering, sier NGU-forsker Mark Simoni.
Etterspørselen etter byggeråstoff er forventet å doble seg i løpet av de neste tiårene. I en pressemelding fra Michigan State University sier Aurora Torres at mulige løsninger på bærekraftsutfordringene er å fremme en kompakt byutvikling for mer effektiv materialbruk, utvikle markeder og teknologier for bygge- og rivningsavfall, og minimere påvirkninger for natur og mennesker.
Bredt sammensatt
I tillegg til Aurora Torres og Jianguo Liu, er artikkelen i One Earth skrevet av Mark Simoni ved NGU, Daniel B. Müller fra NTNU, tidligere NGU-forsker Jakob Keiding fra danske GEUS, Sophus zu Ermgassen ved University of Kent i Storbritannisa, Jochen Jaeger fra Concordia University i Canada, Marten Winter ved det tyske senteret for integrativ biologisk mangfoldsforskning i Leipzig og Eric F. Lambin ved Stanford University i USA.
Arbeidet er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.
Det kreves enorme mengder sand for å bygge en by. Ressursen brukes blant annet som tilslag i betong. Foto: Adobe Stock