Bedre faresonekart med tettere samarbeid 

Image
To geologer kartlegger skredområde etter ekstremuvær.
På åstedet: Kari Sletten og kollega Jose Pullarello besøker skredområde etter ekstremværet Hans. 

Nærmere en milliard kroner ble utbetalt i erstatning til kommuner og fylkeskommuner etter ekstremværet Hans i fjor. Klimaforskere spår mer ekstremvær i årene fremover, og mer kunnskap og samarbeid på tvers av etater blir viktig for god beredskap og sikkerhet.  

Det er NVE som har det nasjonale ansvaret for risikohåndtering knyttet til skred, men NGUs kvartærgeologiske kartlegging er et viktig grunnlag for NVEs faresonekart.  

- Fordi faresonekartene skal kunne brukes i reguleringsplan og byggesak, må datagrunnlaget som brukes i utredningene også være veldig detaljerte, forklarer Kari Sletten, forsker ved seksjon for geofarer og jordobservasjoner ved NGU. 

Hun deltar i et toårig kartleggingsprosjekt i Gausdal kommune, som var blant de hardest rammede av herjingene fra Hans. Her er det mye morene, bratte skråninger, løsmasser i dalsidene og spor fra flere tidligere skredhendelser. Å kartlegge større områder hjelper for å forstå hvordan geologien henger sammen.   

-Vi er nødt til å forstå sammenhengen i geologien, og da må vi se utenfor akkurat der det er mulig skredutsatt bebyggelse. Vi må skjønne geologien og den geologiske utviklingen i området for å kunne kartlegge arealene som skal farevurderes så riktig som mulig, forklarer Sletten.    

Sikrer kunnskapsoverføring fra felt 

Image
Geologer henter prøver for å kartlegge geologien i en mulig faresone. 
Ut i felt: Geologer henter prøver for å kartlegge geologien i en mulig faresone. 

NGUs kvartærgeologiske kartlegging i bratt terreng er et viktig datagrunnlag når  konsulenter utarbeider faresonekartene som inngår i NVEs nasjonale databaser. God kunnskapsoverføring er avgjørende når nye øyne skal tolke NGUs kart. 

-   I kartet får vi ikke uttrykt hvorvidt en skredavsetning er 10 eller 1000 år gammel, eller om et område er mer aktivt enn andre, derfor skriver vi også en rapport i tillegg, forklarer Sletten.  

Tett samarbeid bidrar til å sikre at kunnskapen geologene har fått fra feltarbeidet blir med videre i faresonevurderingen.  

- Vi lager ikke faresonene, men er til stede på oppstartsmøter og statusmøter mellom NVE og konsulentene, og er tilgjengelige under hele prosessen. Det er viktig at NVE, konsulentene og vi i NGU jobber godt sammen for å levere det beste produktet til samfunnet, fordi faresonekartene har så store konsekvenser, sier Sletten og utdyper: 

- Man kan lage for store faresoner for å være på den sikre siden, men det er store konsekvenser ved det. Det betyr at man ikke kan bygge i områder som kunne vært friskmeldte hvis man hadde hatt kunnskap som tilsa at det her var veldig liten sannsynlighet for skred. På en annen side kan man sette liv og helse i fare hvis man ikke klarer å fange opp at et område er skredutsatt. Kravene til sikkerhet for bygninger er strenge i Norge, og det lages faresoner for 100, 1000 og 5000 års sannsynlighet for skadeskred. Da har «manns minne» og historiske data for kort tidshorisont, og geologiske data blir desto viktigere.  

Grunnvann kan spille inn 

Image
Grunnvannskilde i naturen
Skjulte faktorer: Grunnvann kan påvirke hvor skred utløses.

For å utvikle kunnskapen om hvor jordskred kan oppstå, og sikre mer presise kartdata er NGU involvert i flere FoU-prosjekt. I år ble det også igangsatt en pilotstudie som ser nærmere på sammenhengen mellom grunnvannet rolle i områder der skred utløses.  

- Vi vet jo en del ting om hva som skal til for at et jordskred løsner: Det må være bratt nok, det må være sedimenter og det må være vann. Og så mistenker vi at også grunnvann har noe å si. Vi har sett områder hvor man er overrasket over at det har gått jordskred, og har sett at det har kommet opp kilder i det samme nivået. Kan det ha noe med saken å gjøre? Nå vil vi prøve å jobbe mer med det, for å se på om det er en sammenheng, og hvordan vi kan bruke det, avslutter Sletten. 

Image
Slik ser et detaljert kvartærgeologiske kart ut. Dette er Kvam i Gudbrandsdalen hvor det er mye jord- og flomskredavsetninger, men også flere andre typer skred. Dette er et område med mye, også nylig, historikk på skred og flom. 
Faktaboks – Hva viser kvartærgeologiske kart? 

Kvartærgeologiske kart beskriver utbredelse, egenskaper og mektighet av ulike jordarter, og forekomsten av ulike landformer. 

Klassifiseringen i kartene gir en tolkning av opphavet til de ulike jordartene og landformene, dvs. hvilke prosesser som har skapt dem. 

Eksempler på jordarter er hav- og fjordavsetninger, forvitringsjord og ulike typer skredavsetninger. Løsmassene består av ulike kornstørrelser i varierende blandingsforhold og med ulik oppbygning. Dette påvirker hvor utsatte de er for skred og annen massebevegelse. 

De kvartærgeologiske kartene NGU lager i samarbeid med NVE blir levert i målestokk 1:10 000 som er langt mer detaljerte enn NGU-målet om å kartlegge hele Norge i målestokk 1:50 000. 

Image
NGUs løsmassekart viser ulike typer løsmasser i ulike farger.
Nyhetsarkiv