Avslørte at Millennium tower synker
Det er den europeiske romfartsorganisasjonen ESA som forteller historien på sine hjemmesider. Den 197 meter høye bygningen i San Fransisco ble åpnet i 2009, nå synker den allerede med noen cm i året.
Les hele artikkelen fra ESA her
Les artikkel fra Daily Mail her
Leser bevegelsene
NGU har deltatt i et ESA-finansiert prosjekt ledet av Norut i Tromsø og PPO.labs i Nederland. De har lest av dataene fra Sentinel-1a og Sentinel-1b satellittene, som er en del av EUs romprogram Copernicus. Nye radarbilder er tatt hver gang satellittene har beveget seg over Milennium tower, og etter hvert har forskerne kunne lese av bevegelsen i undergrunnen.
Årsaken til synkningen skal være at støttepålene under skyskraperen ikke strekker seg langt nok til å hvile på grunnfjellet, ca. 60 meter under bakken. Sannsynligvis har konstruktørene feilvurdertstabiliteten i grunnen.
Nytt senter
NGU har over lengre tid drevet med avlesing av INSAR-data (Interferometric synthetic aperture radar) fra satellitter, Når dataene registreres over tid, kan deformasjon avdekkes med millimeterpresisjon. NGU åpnet i år et eget senter som skal overvåke undergrunnen ved hjelp av bildene fra verdensrommet. Programvaresystemer for senteret blir utviklet av Norut og PPO.labs.
Med denne teknikken har man blant annet dokumentert at grunnen beveger seg under Oslo sentralbanestasjon og operaen i Bjørvika.
- Erfaring og kunnskap fra ESAs program (Scientific Exploitation of Operational Missions) gjør oss trygge på at radardata fra Sentinel-1 vil gi oss en fleksibel og pålitelig plattform for å kartlegge deformasjon i hele Norge, og i verden ellers, sier NGU-forsker John Dehls til ESAs hjemmeside.
Nasjonal karttjeneste
En vellykket bruk av teknikken, som vist fra San Francisco og Oslo, legger grunnlaget for å avansere fra kartlegging av mindre objekter til en nasjonal eller endatil internasjonal tjeneste. Dag Anders Moldestad fra Norsk Romsenter (NRS) fremholder overfor ESA, at Copernicus-programmets radarsatelitter vil gjøre det mulig å lansere en fortløpende oppdatert nasjonal karttjeneste som viser innsynkning og deformasjon.
- Det er den åpne datapolitikken og den forutsigbare tilgangen på målinger i Copernicus-programmet som er grunnlaget. Karttjenesten vil være både effektiv og pålitelig, sier Dag Anders Moldestad i Norsk romsenter.
Radar-blikk
De to Sentinel-1-satellittene gir miljøovervåkingen i Copernicus-programmet et radar-blikk over Europa. I tillegg til å måle innsynkning vil Sentinel-1 bidra med for eksempel kartlegging og overvåking av havisutbredelse i Arktis og overvåking av det marine miljøet. Radardata vil også kunne anvendes til kartlegging av jord, skog, vann og fjellområder - og gi støtte til humanitær hjelp og krisesituasjoner.
