Et nytt kart viser områder hvor det er sannsynlig å finne svakhetssoner i fjell. Kartet er ment som et hjelpemiddel ved planlegging av tuneller og fjellhaller.
- Aktsomhetskartet er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Statens vegvesen og Nye Veier, og er nå publisert på Geonorge, det nasjonale nettstedet for kartdata i Norge, forteller seniorforsker Odleiv Olesen ved NGU.
Kan skape trøbbel
Faglig ansvarlig, NGU-forsker Vikas Chand Baranwal, opplyser at kartet er utarbeidet ved å tolke magnetiske data, målt fra fly og helikopter, inn i digitale terrengmodeller. - Dersom datasettene viser lave verdier, kan det indikere soner som kan forårsake problemer både under anleggsfasen og etter at utbyggingen er ferdig, sier han.
Aktsomhetskart svakhetssoner i fjell - Kartkatalogen (geonorge.no)
Kartet viser fire klasser; sannsynlige svakhetssoner i fjell, mindre sannsynlige svakhetssoner, ikke påviste svakhetssoner og områder hvor tolkningen er usikker.
Subtropisk klima
Det er 250 til 150 millioner år gammel dypforvitring som har dannet mange av disse svakhetssonene. Da Norge lå i et subtropisk klima på breddegrader Middelhavet ligger i dag, ble berggrunnen utsatt for surt overflatevann som ga kjemisk forvitring i sprekker og forkastningssoner i fjellet.
Soner i berget ble rett og slett omvandlet fra fast fjell til leire.
- I soner som på forhånd var oppsprukket, kan forvitringen ha trengt flere hundre meter ned i fjellet. Etter forvitringsprosessen ble det omvandlede materialet bevart under sedimentære bergarter i jordens middelalder og som i stor grad ble erodert vekk ved senere istider. Resultatet er at vi i dag sitter igjen med dypforvitring i soner i berggrunnen. Dette er gjerne områder med dårlig stabilitet, forklarer Odleiv Olesen.
Flere undersøkelser
Grunnvann kan også trenge inn langs sidene av dypforvitringssonene og gi problemer under anleggsfasen.
- I områder der det er sannsynlige eller mindre sannsynlige svakhetssoner i fjell, bør man derfor vurdere behovet for ytterligere undersøkelser av mulige svakhetssoner i en tidlig fase av planprosessen. Erfaring fra flere tunnelprosjekter med store drivingsproblemer har vist at disse sonene senere ble bekreftet, påpeker Vikas Chand Baranwal.
Det nye aktsomhetskartet dekker kystområdene i Sør-Norge og store deler av Midt-Norge.
Kartet er produsert som en del av prosjektet Crustal onshore-offshore project (Coop), som er finansiert av NGU, Sokkeldirektoratet, Nye Veier, og 12 energi- og petroleumselskaper.
Senioringeniørene Kjersti Mølmann og Rut Eikeland ved NGUs seksjon for geomatikk og IT har tilrettelagt datasettet for GeoNorge.
