De har tolket og tegnet 11.000 til 12.000 steiner i Bergens tre middelalderkirker. De har kartlagt alle steintyper som opprinnelig er brukt under byggingen, og gransket hvilke steinbrudd de kom fra.
- Et omfattende og spennende dokumentasjonsarbeid, som etter vår mening gir et godt grunnlag for god framtidig restaurering og mer historisk forskning, sier geologene Anette Granseth og Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
De har gjort arbeidet sammen med geolog Øystein J. Jansen ved Universitetsmuseet i Bergen og pensjonert arkitekturhistoriker Ole Egil Eide.
Kartleggingen kan fortelle mye om bygningshistorien, og faktisk bidra til å bekrefte hva som kom først. Det kommer vi tilbake til.
Middelalderkirkene
Mariakirken er en langkirke med basilikaform. Kirken har to vesttårn som var unikt for norsk middelalder, skipet er romansk og koret gotisk. Den har 200 sitteplasser etter renoveringen i 2015 og ligger i den nordlige delen av Bryggen.
Korskirken er en korskirke i mur, oppført i Vågsbunnen på 1100-tallet. Gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for den opprinnelige formen. Det var minimalt som ble bevart av kirken etter bybrannen i 1702.
Domkirken er en langkirke i stein. Kirken var viet til Olav den hellige. Kirkebygget har sideskip og skrudhus, og er blitt rammet av branner fem ganger. I fasaden vekker en kanonkule oppsikt: Den stammer fra slaget på Vågen i 1665 mellom engelsk og hollandsk marine.
(Kilder: Wikipedia/Visit Bergen)
Viktige forekomster
Det er Mariakirken, Korskirken og Domkirken i byen mellom de sju fjell som nå er kartlagt. I tillegg er tårnfoten til Nonneseter Kloster i Kaigaten og Muren ved Vågen kartlagt.
- Vi har lagt vekt på middelalderens bruk, og Muren er bygget av gjenbrukt middelalderstein fra Munkeliv kloster, som ble oppført på Nordnes, forklarer Anette Granseth.
Resultatet av undersøkelsene er nå presentert i en rapport, som blant annet inneholder 23 fargerike plansjer hvor hver stein er fargelagt på fasadekart av kirkene. Fargene viser hvilken steintype som er hentet hvor.
Og nøkkelordet for steintype, er kleberstein.
- Det var fire viktige forekomster av kleberstein som dominerte middelalderens byggverk i Bergen. Det var Urda ved Lyklingfjord i Bømlo, Baldersheim i Bjørnafjorden, Hana i Vaksdal og Lysekloster steinbrudd sør for Bergen. Fra alle bruddene ble steinen skipet til byens sentrum, opplyser Tom Heldal.
Vanskelig å spore
Kleberstein er en omdannet bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengder av andre mineraler. Kleberstein er en myk bergart, og kan lett skjæres i med kniv.
- Kleberstein er en særdeles vanskelig bergart å spore. Kleberstein er dannet ved kjemisk omdanning av andre bergarter, og slike bergarter kan vise svært store, interne variasjoner. Vi mener for eksempel at de to mest ulike klebersteinene i Mariakirken kommer fra samme steinbrudd.
Det er altså først og fremst kleberstein som er brukt i byggingen av middelalderkirkene, men til senere ombygginger og restaureringer av bygningene er det tatt i bruk både grønnskifer, fyllitt, kvartsitt, sandstein og forskjellig bruddstein. Også disse delene av kirkene har forskerne gransket.
Yngre lag over eldre
Så tilbake til spørsmålet om hvordan steintypene gir oss historien om bygningene.
Først må vi introdusere begrepet stratigrafi, eller i dette tilfellet bygningsstratigrafi. Hovedprinsippet i geologi er at yngre lag alltid ligger over eldre. I denne sammenhengen innebærer det hvordan ulike steinbrudd var i bruk på ulike tidspunkt i bygningenes historie.
- Urda-forekomsten var enerådende til den var uttømt på midten av 1100-tallet. Baldersheim kom inn som råstoff på slutten av Urdas levetid. De to ble brukt samtidig i en kort periode. Like etter kom Hana, som i en periode ble brukt parallelt med Baldersheim. Lysekloster steinbrudd kom inn på 1200-tallet og dominerer de gotiske delene av Mariakirken og Domkirken, forklarer Tom Heldal.
Forskere Anette Granseth og Tom Heldal fortsetter:
- I Korskirken ser vi ikke kleberstein fra Hana og Lysekloster i bruk. Stein fra de gamle bruddene Baldersheim og Urda opptrer helt til topps i det middelalderske murverket. I Mariakirken ser vi derimot mye kleberstein fra Hana og Lysekloster. Det kan bety at Korskirken sto ferdig før Mariakirken.
Dette bekrefter hypoteser som noen av forfatterne har lansert de senere årene.
De regner med at bygningshistorikere med middelalderen som spesialitet nå vil se nærmere på dette arbeidet, som kan kaste nytt lys over bygningenes utvikling og historikk.
Kalking av fasader
Kartleggingen av murverket i Korskirken kunne bare gjøres fordi forskerne hadde historiske bilder fra før fasadene ble kalket.
- Med tanke på de store planlagte restaureringsarbeidene rundt omkring i landet i årene framover er det et tips fra oss om at steintypene må undersøkes før bygningene eventuelt hvitkalkes. Det gjør alt enklere, sier Tom Heldal.
Kartleggingen i bergenskirkene foregikk ved hjelp av trente geologiske blikk, historiske bilder og dronefotografering. I tillegg testet forskerne ut såkalte ikke-destruktive analyser og målemetoder. Kartleggingen bygget også på tidligere og delvis upublisert arbeid av Øystein J. Jansen, Ole Egil Eide og Tom Heldal.
Forskerne på sin side takker Bergen kirkelige fellesråd ved Arne Tveit for oppdraget og Riksantikvaren for finansiering av feltarbeidet, som ble gjennomført sommeren 2023.
