20. oktober 2014

Avslører ressurser i berggrunnen

HATTFJELLDAL: De kartlegger berggrunnen og jakter på mineralforekomster. I flere uker i høst har geologer trålet Hattfjelldal. Her kan det finnes både kobber, sink, gull og nikkel.

Terje Bjerkgård og Ben SnookKROMITT: Forskerne Terje Bjerkgård og Ben Snook beskriver intrusjon av kromitt på et fjell overfor Krutvatnet i Hattfjelldal.


     

- Området er lite undersøkt, selv om flere private lete- og prospekteringsselskaper har hatt bergrettigheter i dette grenselandet nord i Hattfjelldal kommune, forklarer forsker Terje Bjerkgård i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Geologisk bilde

Morgensola i Hattfjelldal er skarp og klar. Vi har kjørt østover mot svenskegrensen og tatt oss til fots over store blokker av stein opp de bratte skrentene på fjellet Krutvassrødikken noen hundre meter overfor Krutvatnet langs riksveg 73.

- Fjellet består i hovedsak av bergarten serpentinitt, forklarer Bjerkgård mens han sammen med kollega Ben Snook raskt beveger seg oppover den brunbeisete fjellsiden. - Bergarten er dannet under stort trykk og høy temperatur langt nede i jordskorpa. Vi finner mange slike fjellkropper i Hattfjelldal, sier han.

Her oppe er han for å kartlegge berggrunnen og for å registrere forekomsten av mineralet kromitt. Som en beksvart slange snor mineraliseringen seg flere titall meter gjennom månelandskapet. Kromitt brukes som legeringsmateriale i rustfritt og syrefast stål. De viktigste produsentene er Sør-Afrika og Russland. Den årlige verdensproduksjonen er på cirka 15 millioner tonn. Foreløpig er det registrert noen mindre forekomster også i Norge, blant annet ved Feragen øst for Røros, hvor det tidligere var drift på kromittmalm.

- På Krutvassrødikken er ikke forekomsten stor nok til drift, men det er viktig å kjenne til hvor bergartene og mineralressursene finnes. Slik kan vi også danne oss et stadig bedre bilde av hvordan landet vårt er bygget opp, forklarer Bjerkgård.

Tverrfaglig arbeid

Arbeidet i Hattfjelldal er et eksempel på tverrfaglig samarbeid: I fjor sommer gjennomførte NGU en omfattende geokjemisk prøvetaking av jord i kommunen. I år ble det gjort geofysiske målinger fra helikopter, målinger som gir et bilde av hvordan det ser ut nedover i bakken.

KonglomeratKONGLOMERAT: Forskerne Håvard Gautneb, Tine Larsen Angvik og Terje Bjerkgård gransker et konglomerat ved Røssvatnet i Hattfjelldal.
Feltarbeidet støtter seg på kunnskap som allerede er hentet inn.

- Bergartene nord i Hattfjelldal er omtrent de samme som finnes rundt Joma og Skorovas i Nord-Trøndelag, hvor det i mange år var gruvedrift på kobber og sink. Også på svensk side av grensen har det vært, og planlegges, drift på store mineralforekomster, forklarer Terje Bjerkgård, mens han slår av en bergartsprøve, putter den i en pose og legger informasjonen inn i sin digitale feltbok.

- I tillegg til interessante metaller, kan vi også finne industrimineraler som grafitt, kleberstein og kvarts i dette området, sier geologen.

Leter og kartlegger

Langs en vegskjæring har geologene undersøkt en flere hundre meter lang strekning med opp til 50 meter tykk svartskifer. Svartskifer kan føre sjeldne jordarter, grafitt og svovelkis, og et privat selskap har for lengst prøvetatt skiferen med tanke på gull.

SvartskiferSVARTSKIFER: Gull, sjeldne jordarter og grafitt kan finnes i svartskifer. Her er det forskerne Håvard Gautneb og Terje Bjerkgård som leter.

MineraliseringSKIFER: - Slike skifre er viktig å kjenne til, viser Terje Bjerkgård, - de kan føre malm.

- Det er viktig å kjenne til bergarter som indikerer mineraliseringer av for eksempel kobber og gull, forteller Terje Bjerkgård. Ved bredden av ei lita elv banker han løs såkalt kvarts-sericittskifer.

Skiferen fører her mest svovelkis og Bjerkgård bestemmer seg der og da for å kartlegge deler av elvefaret nøyaktig i løpet av feltperioden.

KrystallerKRYSTALLER: Her var det prøvedrift på krystallkvarts på 1950-tallet. Forekomsten er fredet og leting etter bergkrystaller kan bare foregå i tippene utenfor gruvegangen.

Vi følger en smal sti gjennom skogen et par kilometer opp til Krystallhaugen. Her ble det på 1950-tallet utvunnet bergkrystaller til bruk i elektronikkindustrien - ikke minst i de gamle krystallapparatene - før transistorradioen overtok markedet. I dag er spørsmålet om slike mektige kvartsganger også kan skjule høy-ren, kostbar kvarts.

Det blinker i den lave kveldssola over Hattfjelldal.

Tine Larsen AngvikHISTORIEN: Forsker Tine Larsen Angvik arbeider fram en kronologisk historie til bergartene, for å kjenne igjen hva som skjedde når. Her arbeider hun i glimmerskifer ved Røssvatnet.

FAKTA:

  • Den geologiske kartleggingen i Hattfjelldal er en brikke i programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).
  • Regjeringen har i en fireårsperiode fra 2011 gitt Norges geologiske undersøkelse og MINN-programmet til sammen 100 millioner kroner for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.
  • Regjeringen ønsker nå å forlenge denne satsingen.

GeologerKVELDARBEID: Kveldene på feltarbeid går med til å studere kart og data, summere opp dagens arbeid og planlegge morgendagens aktivitet. På bildet fra venstre rundt bordet er forskerne Terje Bjerkgård, Håvard Gautneb, Tine Larsen Angvik, Jan Sverre Sandstad, Ole Lutro og Ben Snook.