Fargerike spetter i kjerneprøvene antyder et variert innhold av sjeldne jordarter. De dype boringene i bergarten rauhaugitt i Fensfeltet i Telemark forsetter utover vinteren.
- Vi undersøker ressurspotensialet og leter etter mineraler som kan inngå i moderne og framtidig elektronikk, som smarttelefoner, el- og hybridbiler, vindmøller, PC-er og batterier, sier forsker og lagleder Henrik Schiellerup ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
NB. Schiellerup er i 2024 avdelingsdirektør for NGU, mens han var forsker og lagleder da saken ble laget i 2018.
Vulkansk aktivitet
Verden tar i bruk stadig flere elementer i det periodiske system. Sjeldne jordarter inngår i de fleste produkter som er nødvendige for det grønne skiftet. Etterspørselen øker, men så langt har Kina hatt tilnærmet monopol på utvinning og produksjon av de 17 metallene som regnes i denne klassen.
Forekomstene av sjeldne jordarter finnes først og fremst i fast fjell, men det forekommer også uttak fra løsmasser, såkalte placer-forekomster. De viktigste forekomstene i dag finnes imidlertid i karbonatitter – en gruppe bergarter som mest består av det myke mineralet kalsiumkarbonat. De representerer gamle tilførselsrør fra jordens mantel til vulkaner på jordoverflaten
Og det er akkurat inn i et sånt vulkansk rør selskapet GeoDrilling i vinter borer to 1000 meter dype hull. Arbeidet i det fem kvadratkilometer store Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, blir gjort på oppdrag fra NGU og Regionsgeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold. Bergartene i Fensfeltet ble presset opp i jordskorpa under vulkansk aktivitet for omtrent 580 millioner år siden.
13 tonn med kjerner
Borer Kjell Johansen øker turtallet og presser den roterende borestrengen nye meter nedover i fjellet. Hullet som borekrona etterlater seg er vel 7,5 centimeter i diameter. Kjernene som blir trukket opp måler 5,6 centimeter i diameter og har en lengde på tre meter. Til sammen handler det om fem måneders boring i 12 timer hver dag. Resultatet blir 13 tonn med kjernemateriale og 12 tonn med boreslam.
- Hver kjerne blir inspisert og geologisk beskrevet på stedet. Senere blir alle kjernene sendt til et finsk selskap for fotografering i en såkalt hyperspektral skanning. Tilbake på NGU i Trondheim skal bergarts- og mineralsammensetningen undersøkes og beskrives. Til sammen vil vi få et bilde på om forekomsten av sjeldne jordarter i Fensfeltet er egnet til framtidig drift, forteller Henrik Schiellerup.
Hans kollega, prosjektleder Jan Steinar Rønning, forteller at det også skal gjennomføres en rekke målinger i borehullene, blant annet en kontinuerlig logging av konsentrasjonene av de naturlig radioaktive elementene uran, thorium og kalium.
- I tillegg skal vi modellere temperatur, varmeproduksjon og variasjoner i varmstrømmen i fjellet. Når vi først borer så mye, skal vi undersøke det vi kan, sier han.
Omfattende kartlegging
Det var i fjor vår at regjeringen bevilget åtte millioner kroner til undersøkelser av det som kan være en av Europas største forekomster av sjeldne jordarter i Fensfeltet. Pengene ble bevilget på bakgrunn av omfattende kartleggingsarbeid på overflaten ledet av Regiongeologen og støttet av NGU, og etter en iherdig politisk innsats fra regionale og lokale politikere i Telemark.
Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene. Her ble det utvunnet jernmalm fram til det ble økonomisk ulønnsomt på 1920-tallet. Senere ble grunnstoffet niob utvunnet, et stoff som blant annet blir brukt i stållegeringer for å gjøre stålprodukter smidige, støpbare og tåle høye temperaturer. Denne virksomheten ble nedlagt på 1960-tallet.
Deponering av boreslam
Berggrunnen i Fensfeltet inneholder også naturlig radioaktive elementer, noe som gjør at boringene som pågår blir utført med nødvendige miljøtiltak, som oppfanging og deponering av boreslam, og filtrering av borevann.
- Vi har målt det radioaktive innholdet både i lufta, i kjernekassene og i boreslammet. Ingenting tyder på at arbeidet innebærer noen helse- eller miljørisiko, sier Jan Steinar Rønning.
