18. mars 2010

Amerikanske øyer langs Norskekysten

Norge er preget av en markant geologisk hendelse utenfor kysten av Nord-Amerika for 460-475 millioner år siden. En rekke øyer - som sammen utgjorde en øybue - ble den gang trykket inn på det amerikanske kontinentet. Hendelsene har satt spor etter seg langs Norskekysten.
Øya Vega ytterst på Helgelandskysten har granittiske bergarter (rock), som er dannet for cirka 475 millioner år siden.

Begivenheten skjedde lenge før det store smellet for 420 millioner år siden, da kontinentplatene kolliderte og den kaledonske fjellkjeden reiste seg i Skandinavia.

En del nye funn som støtter denne modellen ble blant annet presentert i et foredrag på det nordiske geologiske vintermøtet i Uppsala i januar. - Forskningen de siste årene har gitt oss noen nye svar; små biter her og der i det detaljerte puslespillet som forklarer vår geologiske historie, påpeker forsker Øystein Nordgulen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Den kaledonske fjellkjeden
For det var i silur og devon, for cirka 420 millioner år siden, at den kaledonske fjellkjeden ble dannet fra nord til sør i Norge. Det baltiske kontinentet, med dagens Norge langs kontinentalgrensen, kolliderte med Nord-Amerika og Grønland i en voldsom smell som varte i millioner av år. Lagene i jordskorpen presset seg sammen som gulvtepper; ble skjøvet inn over grunnfjellet, trengte inn i hverandre og reiste voldsomme fjell.

Etterpå, i løpet av de neste 300 millioner år, ble mye av den kaledonske fjellkjeden nedslitt og fjernet ved erosjon. - Dette gis oss en mulighet til å studere et snitt gjennom det som en gang var "det indre" i fjellkjeden, sier Nordgulen.

- Noen av restene fra den øverste delen av dette pakkelaget mangler tilknytning til det baltiske skjoldet. Det er i tillegg dannet lenge før kollisjonen, i midt-ordovicium, for cirka 475 millioner år siden. Hvor kom det fra, hvor hadde det sitt opphav? spør Øystein Nordgulen.

Selv har han gransket granitter, andre har datert ofiolitter og marmor, og et av spørsmålene er tid: For selvsagt ligger det igjen materiale fra kollisjonen på begge sider av kontinentalmarginene når det hele faller til ro og kontinentene starter den møysommelige tilbaketrekningen. Men hvorfor er noen av bergartene dannet 60 millioner år før kollisjonen som skapte den kaledonske fjellkjeden?

Amerikanske øyer på land
- Vi fant svaret utenfor New Foundland og sørover langs østkysten av Nord-Amerika, forteller Nordgulen, - en rekke øyer ble på den tiden trykket inn mot land. Kollisjonene var kraftig og tok tid, men var vesentlig mindre enn den store smellen mellom kontinentene 60 millioner år senere.

Sporene fra vestkysten av Amerika fortsetter via de nordvestlige delene av Irland, gjennom Skottland og opp til Karmøy og Bergen, via Smøla på Nordvestlandet og langs hele kysten fra Leka til Tromsø.

- Dateringene av ulike bergarter langs vår egen kyst viser en klar sammenheng med historien slik den framstilles langs østkysten av Nord-Amarika. Ting henger mer sammen, hypotesene stemmer, sier Øystein Nordgulen.

Resultatet ble olje og gass
Mye senere, for "bare" 55 millioner år siden, ble det nye Atlanterhavet gradvis dannet. Kontinentene sprakk opp og skilte lag. Erodert materiale ble ført ut på kontinentalsokkelen der det dannet tykke lag med sedimenter. Det er i disse avleiringene vi i dag finner våre rike olje- og gassforekomster.

- Grunnleggende forskning er er svært viktig, blant annet for å forstå opphavet til bergartene, og på den måten vite hvor sedimentene på sokkelen kommer fra, fastslår Øystein Nordgulen.

Kontaktperson ved NGU:
Forsker Øystein Nordgulen,
e-post: oystein.nordgulen@ngu.no 
tlf.: 73 90 42 45 eller mob.: 95 05 46 24