«Slange» sporer forvitret grunnfjell

Norges forskningsråd har bevilget 20 millioner kroner over fire år for å skaffe til veie ny geologisk forståelse av oppsprukket og forvitret grunnfjell i Norge.

Gamle spor

- Vi undersøker Gamlemsveten fordi vi tror at det akkurat her finnes spor av dyp forvitring av berggrunnen fra jordas mellomalder, mellom 252 og 66 millioner år tilbake i tid, forklarer prosjektleder Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Den geologiske kunnskapen om eldgamle forvitringsprosesser er interessant for blant annet olje- og gassindustrien: Oljefeltet Johan Sverdrup, på Utsirahøgden vest av Stavanger i Nordsjøen, er funnet i et område med nettopp forvitret grunnfjell.

- Det betyr ikke at det er olje på Gamlemsveten, forsikrer Knies med et smil, - men ved å studere slike prosesser på land, kan vi forbedre forståelsen av ukonvensjonelle oljereservoarer på norsk sokkel, sier han.

Georadar

I tåke, vind og snø trekker NGU-forskerne Georgios Tassis og Jasmin Schönenberger en georadarslange på snaufjellet, 860 meter over havet. Her går de forhåndsdefinerte profiler på kryss og tvers i det ulendte landskapet og sender elektromagnetiske signaler ned i grunnen.

- Georadar er en geofysisk målemetode. «Slangen» har to antenner, en sender og en mottaker. Signalet blir sendt nedover i bakken, møter ulik geologi på sin veg, og blir returnert tilbake til overflaten, forklarer Tassis.

- Når vi behandler resultatene bygger vi signalene fra profilene opp til et geometrisk todimensjonalt bilde. Slik kan tolke sannsynlig forvitring i bakken. Georadaren gir oss gode indikasjoner, fastslår han.

Georgios Tassis bærer georadarens kontrollenhet på brystet. For hver linje som forskerne går, blir signalene kontrollert og lest av. Over ser du en videosnutt av slepet.

Gravemaskin

Det er arbeid fra blant andre professor Jan Mangerud, en nestor i geologi ved Universitetet i Bergen, og tidligere datering av leire avsatt under fire meter med morenemateriale, som tyder på dyp forvitring akkurat på dette fjellet.

- Når vi får resultatene fra georadarmålingene, skal vi tilbake på fjellet med en gravemaskin og lage et snitt der det er dypforvitret materiale. Da kan vi studere prosessene i detalj, sier Jochen Knies.

Jasmin Schönenberger på sin side synes BASE-prosjektet er spesielt spennende fordi forskere fra mange land og disipliner innenfor geofagene samarbeider om å løse oppgavene. Hun har også analysert et spesielt leirmineral forskerne jakter på.

Ekstremt forvitret

For det er nettopp leirmineraler som kan forklare hva slags forvitring som har funnet sted, og hvor lenge forvitringsprosessen har pågått. Tidligere NGU-forsker og nå professor ved NTNU, Ola Fredin, har funnet leirmineralet gibbsitt på Gamlemsveten:

- Mineralet ble analysert av Schönenberger, som har spesialkompetanse på leirmineraler, ved NGUs laboratorier. Gibsitt indikerer svært moden forvitring, som kan stamme fra tiden da Norge lå nærmere ekvator, sier Fredin.

Han ser på de geologiske problemstillingene på Gamlemsveten som svært interessante. – Dette er et ungt landskap som har ligget under is og blitt formet av de siste istidene. Likevel er det lommer i landskapet som kan være langt eldre. Toppen kan ha vært isfri store deler av kvartærtida. Botanikere spør seg om vegetasjon også kan ha overlevd istidene på denne typen lokalitet. Dette er en klassisk og spennende problemstilling i Skandinavia, sier Fredin.

Georgios Tassis og Jasmin Schönenberger med «slangen» som sporer dypforvitring i berggrunnen.