EU og vannforskriften

EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er gjennomført i Norge gjennom "Forskrift om rammer for vannforvaltningen", eller "vannforskriften". 

Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i Norge. Vannforskriften gjelder for overflatevanns- og grunnvannsforekomster. Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år. Miljødirektoratet har koordineringsansvaret for gjennomføring av vannforskriften. 

Grunnvann og vannforskriften 

De største grunnvannsforekomstene i Norge finnes i løsmasser og utgjør mange steder en viktig ressurs til vannforsyning. Tidligere nasjonale hydrogeologiske kartleggingsprogrammer har fokusert på kartlegging av grunnvannsforekomster med potensial for uttak av grunnvann til drikkevannsforsyning. Som følge av denne prioriteringen er kunnskap og kompetanse om belastede grunnvannsforekomster generelt svært liten i Norge. For å imøtekomme de krav og forordninger som er gitt i vannforskriften er det et stort behov for å øke kompetansen om grunnvann både nasjonalt, regionalt og lokalt. 

Organisering av arbeidet 

Norge er delt inn i vannregioner som administreres av de Fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter. Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å revurdere og om nødvendig oppdatere gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram i samsvar med nasjonale føringer, i sin vannregion. Vannregionene er delt opp i vannområder, som bidrar i arbeidet med å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak. Vannregionmyndigheten skal gi rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdene, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.  

Klima- og miljødepartementet har et særlig ansvar for samlet og aggregert kunnskap om miljøtilstanden og sammenheng med andre miljøressurser, og Miljødirektoratet har derfor koordineringsansvaret for gjennomføring av vannforskriften. 

Karakterisering og overvåking 

Som følge av normalt liten til moderat forurensingsbelastning og begrenset vannuttak fra de fleste grunnvannsforekomster i Norge, er det forventet at de fleste forekomstene har god kvalitativ og kvantitativ tilstand i henhold til vannforskriftens mål for grunnvann. Utfordringen er imidlertid å kunne dokumentere denne antatte gode tilstanden med faktabasert kunnskap fra kartlegging og overvåkingsdata, samt å identifisere og undersøke de grunnvannsforekomstene som faktisk har behov for tiltak for å oppnå god miljøtilstand.  

Det er mangel på kunnskap om belastede grunnvannsforekomster. Miljødirektoratet (koordinator), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Landbruksdirektoratet ved NIBIO og NGU, har derfor gjennomført et prosjekt for å karakterisere, overvåke og klassifisere 14 utvalgte, kjente grunnvannslokaliteter. Disse skal representere typiske geologiske, klimatiske og belastningsmessige forhold i Norge, og defineres som regionale eller nasjonale typelokaliteter. Dersom tilstanden i disse grunnvannslokaliteter er dokumentert god, vil vi kunne anta at det samme gjelder for sammenlignbare lokaliteter med lik eller mindre belastning andre steder i landet. Prosjektformålet er å bidra til økt kunnskap om grunnvannsforekomster i Norge og med spesielt fokus på forekomster med forurensningsbelastning fra urbanisering, industri og jordbruk. 

Det forventes at kunnskap og erfaring fra denne representative overvåkningen vil gjøre det mulig å anslå kvalitativ og kvantitativ tilstand på de fleste grunnvannsforekomster uten omfattende og kostbar kartlegging og undersøkelser. De 14 utvalgte typelokalitetene inngår i nasjonal basisovervåking av grunnvann i henhold til vannforskriften.