Vannressursloven er den sentrale loven for bruk og forvaltning av grunnvann etter norsk rett. Vassdragsmyndigheten, ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har tradisjonelt vært den sentrale forvaltningsaktøren innen vannforvaltningen.
NGU er vassdragsmyndighet for grunnvannsboring
NGU har fagansvar for grunnvann, og er vassdragsmyndighet for brønnboring og grunnvannsundersøkelser, etter vannressursloven § 46. Denne paragrafen gir NGU spesifikk myndighetsutøvelse for forvaltning av aktsomhetsplikten knyttet til grunnvannsboring (§ 46 første ledd) og oppgaveplikten ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser (§ 46 andre til fjerde ledd og tilhørende forskrift). Aktsomhetsplikten og oppgaveplikten gjelder alle som utfører boring etter vann og / eller grunnvannsundersøkelser, f.eks. brønnborere og konsulentfirma som utfører grunnvannsboringer til etablering av grunnvanns-, energi- og undersøkelsesbrønner, eller som gjennomfører grunnvannsundersøkelser.
Andre med roller og ansvar i grunnvannsforvaltningen
I tillegg til den spesifikke aktsomhetsplikten ved grunnvannsboring, omfatter vannressursloven også en generell aktsomhetsplikt for grunnvannstiltak (§ 43a Forvalteransvar og aktsomhetsplikt) som berører både private og offentlige aktører: «Enhver skal opptre aktsomt for å unngå at grunnvann påvirkes til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser». NVE er vassdragsmyndighet for denne bestemmelsen. Siden 2000 har NVE også ansvar for konsesjoner for grunnvannstiltak.
Selv om NVE og NGU innehar ansvar og rollen som vassdragsmyndighet for grunnvann etter vannressursloven, innebærer den integrerte tilnærmingen av vannforvaltningen at mange andre aktører også har et større ansvar for grunnvannsforvaltning enn det som eksplisitt kommer frem av lovverket. Miljødirektoratet har koordineringsansvar for gjennomføring av vannforskriften, inklusive grunnvannsforekomster, og har forvaltningsansvar for områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Flere andre departementer er også viktige aktører, som Kommunal- og distriktsdepartementet, som har ansvar for blant annet plan- og bygningsloven.
Kommunene har kun en beskjeden myndighetsrolle etter vannressursloven, men de har et stort ansvar for grunnvannsforvaltning gjennom arealforvaltning etter plan- og bygningsloven. I tillegg har kommunene etter vannforskriften et selvstendig ansvar for å følge opp vannforskriften, som sektormyndighet og arealmyndighet, inklusiv kravene om kartlegging, karakterisering og overvåking av grunnvannsforekomster.