I flere deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt. Dette vannet skal fortrinnsvis tas hånd om åpent og lokalt, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes.
Utfordringer
Hovedutfordringen er å håndtere flomtoppen. Det er flomtoppen som er den største utfordringen for avløpssystemet, og det er den som kan føre til mest skade. Ved styrtregn kan avløpssystemet bli overbelastet og vannet finner da avløp til områder det ikke var tiltenkt. Vannet kan da oversvømme veger og trenge inn i bygninger. Et mulig tiltak er å utvide avløpssystemet i byen, men dette er dyrt, tidkrevende og vanligvis ikke den beste løsningen. Å holde overvann unna områder der det kan gjøre skade er bare en del av utfordringen med vann i byer. Når et område bygges ut og overvann fjernes via avløpsnettet, vil den naturlige vannbalansen endres. Grunnvannstanden vil senkes og dette kan medføre setningsskader på hus og anlegg. Det finnes andre tiltak, som for eksempel å etablere regnbed, som kan bidra til å håndtere problemene på en bedre måte.
Myndighet, oppgaver og ansvar
Det er NVE som har ansvar for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om urbanhydrologi og veiledning til kommunal arealplanlegging.
Lokal overvannsdisponering og tretrinnsstrategi
Lokal overvannsdisponering (LOD), er metoder der vannet håndteres lokalt så langt det lar seg gjøre. Tiltakene må dimensjoneres slik at utfordringene kan løses på en god og trygg måte. Tretrinnsstrategien går ut på å redusere og forsinke avrenning ved å infiltrere mindre nedbørsmengder med regnbed. Ved større nedbørsmengder fordrøyes vannet med grønne tak eller fordrøyningsbasseng. Om disse tiltakene ikke hjelper, kan man lede overvannet trygt videre til vassdrag som kan håndtere vannmengdene ved gjenåpning av bekker og trygge flomveier.
Overvann som ressurs
Overvann kan lett bli sett på som en negativ utfordring, men vann er i seg selv en ressurs som kan utnyttes på en positiv måte. Når byene fortettes må vannet ledes langs åpne vannveier.
Et nordisk eksempel på den store effekten, åpne overvannsløsninger kan ha, er forvandlingen av bydelen Augustenborg i Malmö, Sverige. På 80 og 90 tallet var bydelen ikke bare preget av dårlige sosiale og økonomiske forhold, men i tillegg utsatt for jevnlig flom fra et overbelastet avløpssystem. Rundt årtusenskiftet ble bydelen oppgradert. De fysiske endringene i infrastrukturen inkluderte et gjennomtenkt system for lokal overvannsdisponering, som leder regnvann fra tak, veier og parkeringsanlegg gjennom grøfter, dammer og våtmark. Anlegget inkluderer et 6 km langt nettverk av åpne vannkanaler, 10 overvannsdammer til fordrøyning og 10000 m2 med grønne tak. Disse er synlig integrert i områdets skoler, lekeplasser, parker og gater. Området er dimensjonert for å takle store nedbørsmengder. Kun når de lokale tiltak ikke strekker til, ledes vann til kommunalt avløp. Fra å være et problem ble overvannet en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold.
Takrenner leder regnvann videre til åpne vannkanaler. Foto: Atle Dagestad
Vannkanaler leder overvann vekk fra gater til åpne dammer og våtmark. Foto: Atle Dagestad
Trivselverdien er helt åpenbar. Andre nytteverdier er ikke like åpenbare for folk flest. Infiltrerende regnvann bidrar også til å bevare en høy grunnvannstand i bakken, noe som er en viktig forutsetning for å unngå setningsskader på sårbare hus i nærheten med fundament av trevirke.
Forurensninger i urbant overvann
Overvann fra veier, tak og parkeringsplasser inneholder ofte forurensinger som for eksempel tungmetaller, organiske miljøgifter som PAH eller PCB, veisalt og næringsstoffer. En stor andel av forurensingen kan være bundet til partikler. Renseløsninger av overvann kan omfatte en kombinasjon av ulike prinsipper som sedimentasjon av partikler, filtrering, binding av forurensing til jord eller opptak i planter. Regnbed, "swales" og konstruerte våtmarker er eksempler på anlegg som kan holde tilbake partikler, binde tungmetaller og fjerne eller omdanne næringsstoffer