NGU fraskriver seg ansvar i eventuelle feil svar. Ytterligere informasjon om sentrale juridiske spørsmål finnes på Lovdata sine nettsider.
Er grunnvannsuttak konsesjonspliktig til NVE?
Det er ikke konsesjonsplikt dersom vannet benyttes til eget bruk, for husholdning eller husdyr. Det blir heller ikke praktisert konsesjonsplikt for jordvanning eller private hytter. Grunneiere kan gå sammen i et sameie uten at dette automatisk utløser konsesjonsplikt. Dersom uttaket blir for stort, anbefales det at man tar kontakt med NVEs regionskontor for vurdering av konsesjonsplikt. Det samme gjelder om antall abonnenter utløser godkjennelsesplikt i Drikkevannsforskriften og Matloven. Andre større vannuttak av grunnvann, for eksempel til turistanlegg og fiskeoppdrett, er også ofte konsesjonspliktige. Bruk av grunnvann i vannverk, for husdyrhold, fiskeoppdrett og lignende, utløser også godkjennelsesplikt for dokumentasjon på vannkvalitet.
Må man varsle kommunen når det skal bores en brønn?
Man skal vanligvis ikke sende søknad eller melding til kommunen for å få boret en brønn på egen eiendom. Enkelte kommuner praktiserer meldeplikt eller søknadsplikt med henvisning til en kombinasjon av Plan- og bygningsloven, Forurensningslov, Vannressurslov og lokale forskrifter. Det anbefales derfor å ta kontakt med kommunen på forhånd. Kommunen kan da ta nødvendige hensyn til brønnen før godkjenning av septikanlegg eller andre inngrep i nærområdet.
Det er borefirma som har oppgaveplikt i henhold til forskrift i Vannressursloven § 46 og skal rapportere brønnen senest tre måneder etter avsluttet boring. Ved eldre og uregistrerte brønner, kan brønneier selv etterregistrere brønner via et elektronisk brønnskjema.
Hvem eier grunnvannet?
Ifølge vannressursloven tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, men rådighet er likevel begrenset.
Må man varsle naboen før man borer?
I prinsippet må man ikke varsle naboen så lenge man ikke kjører over naboens eiendom eller borer inn på naboeiendommen. Nabovarsler kan være aktuelt hvor kommunene praktiserer melde- eller søknadsplikt. Det er derfor bedre å informere på forhånd slik at man unngår problemer i etterkant.
Lønner det seg å ha felles brønn med naboen?
I mange tilfeller vil det lønne seg å samarbeide om felles vannforsyning eller påkobling til eksisterende brønn. Om man vurderer å koble til en eksisterende brønn, kan en rørlegger eller brønnborer regne ut om vannkapasiteten er tilstrekkelig. Hvor to eller flere naboer ønsker ny vannforsyning må man vurdere grøftelengder for vannledninger til felles brønn opp mot kostnadene ved gjentatte boringer. Fordelen med at naboer borer hvor sin brønn er at to brønner trolig vil gi mer vann enn kun én brønn, og man slipper lengre rørledninger.
Fordelen med felles løsning er at man lettere kan håndtere fordelingskonflikter hvor eiendommene ligger så nære at brønnene kan påvirke hverandre. Felles prosjekt er generelt billigere, økonomisk risiko deles på flere, og man står friere til å velge best mulig plassering av brønnen. En samarbeidsløsning vil kreve at en har en god og ryddig skriftlig kontrakt på forhånd om kostnadsfordeling, rett til vannuttak og varighet på avtalen. På sikt kan tinglysning av en slik avtale være smart. Vær også oppmerksom på rapportering av vannverksdata til Mattilsynet i tilfeller hvor flere går sammen om felles uttak av vann.
Er det tillatt å bore under eiendommen til naboen?
Man kan ikke bore på skrå fra egen eiendom og inn under naboens tomt. Om Skråbrønnen derimot er boret før loven trådte i kraft, man fortsatt ta ut så mye vann som er tillatt til eget bruk. Om det teknisk sett er bedre med skråboring under naboens eiendom, må man få skriftlig avtale med naboen om dette.
Hvor nære naboeiendommen kan man bore?
Man kan plassere en brønn helt inntil grensen til naboeiendommen. Har man et brønnhus av en viss størrelse og brønnhuset ligger nærmere naboen sin eiendom enn 4 meter, må dette godkjennes av kommunen etter nabovarsler. Når det gjelder avstander mellom brønner er det ingen regler, men derimot anbefalinger som man må ta hensyn til ved etablering av nye borehull. Plassering skal alltid vurderes i forhold til nærliggende brønner. Anbefalte minsteavstander er 30 meter, men det er likevel ingen garanti for at påvirkning mellom brønner ikke kan forekomme. Dersom minsteavstand ikke kan oppnås, kan skrå brønner etableres. Uten avtale kan man ikke etablere skråbrønner som går fra egen eiendom og inn under naboens eiendom.
Er det begrensninger på hvor mye vann man kan ta ut fra en brønn?
Vannressursloven inneholder bestemmelse på at uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannmagasinet tåler. Denne bestemmelsen gjelder for alle tiltak uavhengig av om det krever konsesjon eller er konsesjonsfritt. Ved utpumping av grunnvann senkes grunnvannsnivået. Med grunnvannmagasinet sin tåleevne mener man at grunnvannsspeilets permanente nivå ikke skal bli lavere for hvert år som går.
Hvordan fordeles uttak av grunnvann mellom nabobrønner under normale forhold?
Her gjelder Vannressursloven § 44:
«Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten. Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 10 annet ledd gjelder ikke for disse sameiepartene. Rådigheten over grunnvann må utøves i samsvar med kravene i §§ 10 og 15 annet og tredje ledd. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler.
For skade eller ulempe som følge av utøvelse av rådighet over grunnvann, gjelder reglene i kapittel 9 om erstatning for skade tilsvarende så langt de passer.»
Når det gjelder energibrønner må man være oppmerksom på at energiuttak kan reduseres om de bores for tett. Ved 5 meters avstand kan brønnene påvirke hverandres sitt energiuttak opp mot 50 %, mens ved 30 meters avstand vil energiuttaket bli redusert med mindre enn 10 %.
Hvordan prioriteres uttak av grunnvann i tørkeperioder?
Under spesielle forhold som for eksempel vannmangel og tørkeperioder, har Vassdragsmyndigheten NVE myndighet til å prioritere vannuttak etter behov. Drikkevann til fritidsboliger og vanning av hager vil nedprioriteres, mens «…grunneierne i vassdraget lik rett etter behov til å ta ut vann til følgende formål etter denne prioritering Vannressursloven § 15) :
- Fast husholdning
- Husdyr
Kan en nabo kreve erstatning for uttak av vann fra felles brønn når vedkommende ikke benytter vanntilførselen selv?
Man har ikke krav på erstatning for vann man ikke har behov for å bruke selv. Grunneier av tilgrensede eiendommer kan kun kreve erstatning i de tilfeller hvor direkte tap kan dokumenteres.
Kan man benytte adkomst via naboeiendommen med boreriggen
Dette kommer klart frem i Plan- og bygningsloven § 28-3:
«Kommunen kan tillate at nabogrunn i nødvendig utstrekning blir brukt for utføring av bygge- og vedlikeholdsarbeid – herunder atkomst – når arbeidet enten ikke lar seg utføre på annen måte, eller andre løsninger etter kommunens skjønn vil medføre vesentlig økte kostnader.»
Avtaler og kontrakter
En kontrakt skal være tydelig og ivareta alle parter sine interesser på en rettferdig måte.
Det er et godt utgangspunkt for alle parter i alle konflikter og respektere motparten i akkurat like stor grad som en selv vil forsvare sine egne interesser.
En god regel er å informere i god tid før man igangsetter prosjekter som kan påvirke naboens interesser.