NGU leverer kart med en rekke marine tema som kan velges. Utgangspunktet er geologiske bunnforhold, men kartene finnes i flere formater og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper.
Image
De ulike temaene du kan velge i NGUs kart over maringeologi
- Bunnsedimenter (kornstørrelse). Kart over kornstørrelsen til sedimentene i de øverste ca. 10 cm av havbunnen. For eksempel slam, sandholdig slam, grus, stein, og blokk.
- Bunnsedimenter (dannelse). Kart som forteller hvilke prosesser som har vært med på å danne sedimentene i de øverste 1-2 meter av havbunnen, basert på sedimentenes sammensetning, og hvilke terrengformer de danner.
- Sedimentasjonsmiljø. Kartet viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag. For eksempel erosjon eller sedimentasjon.
- Bioklastiske sedimenter. Kart over kalkholdige sedimenter dannet fra døde organismer. NGUs kart over bioklastiske sedimenter fokuserer på karbonatsedimenter ved korallrev.
- Relativ bunnhardhet. Kartet er basert på data som samles inn med multistråleekkolodd under dybdekartlegging. Styrken på lydsignalene som blir reflektert fra havbunnen avhenger av hardheten til bunnen og flere andre parameter, blant annet hvor kupert den er.
- Sedimentmektighet. Kart som viser tykkelsen av sedimenter på havbunnen, enten sedimenter avsatt i holocen (siste ca. 10 000 år), eller sedimenter avsatt gjennom hele kvartærtiden.
- Marine landskap. Kart over marine landskap viser hovedtrekkene i landskapet på havbunnen. For eksempel hvor det finnes marine daler og grunne banker.
- Marine landformer. Kart som viser geologiske landformer på havbunnen og hvordan disse er dannet. Dette kan for eksempel være områder med sandbølger eller skredkanter.
- Gravbarhet. Kartet angir hvor enkelt det er å grave i bunnen og den forventede stabiliteten til det utgravde området basert på bunntype.
- Bunnfellingsområder. Kartet er basert på bunntype, og viser områder med finkornete sedimenter (silt og leir) på bunnen.
- Ankringsforhold. Kartet viser ankringsforhold tolket fra bunntype og dybde. I tillegg til å identifisere områder ned relativt godt hold for anker, vises også områder der det kan gå an å montere festebolter (fast fjell ned til ca. 30m dyp).
- Biotoper. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante- og dyrearter som lever under ensartede fysiske, geologiske og oseanografiske forhold. Kartet er utarbeidet ved hjelp av statistisk modellering i samarbeid med biologer.
- Sannsynlige forekomster av korallrev. Kartet er utarbeidet ved hjelp av modellering basert på detaljerte dybdedata og eksperttolkning. Både pålitelighet og antall korallrev per kvadratkilometer er vist.
- Sedimentasjonsrater. Kart som viser hvor raskt sedimenter avsettes på havbunnen. Kartet er modellert ved hjelp av sedimentasjonsrater fra blydatering av sedimenter.
- Organisk karbonlagring i sedimenter. Kart (modellert) som viser konsentrasjonen av organisk karbon i de øverste 10 cm av sedimentene på havbunnen. Også modellerte akkumulasjonsrater per år er vist.
- Skjellsand. Det er utarbeidet kart over skjellsand som geologisk ressurs (påvist og mulig), og kart som viser skjellsandbunn som en naturtype (modellert) der skjellsand dannes i dag.
- Tungmetaller og andre miljøelementer. Det er utarbeidet en serie med kart over forskjellige tungmetaller, mikroplast, karboninnhold, karbonatinnhold, svovelinnhold og slaminnhold i bunnsedimentene.
- Undersjøiske skred. Kartet viser hvor det har gått skred på havbunnen. De viktigste landformene er skredgroper, skredkanter og skredavsetninger/skredvifter.
- Gassoppkommer. Kart som viser hvor det lekker gass fra havbunnen, enten metan eller CO2.
- Seismikklinjer og prøvepunkter. Kartet viser NGUs seismiske linjer og bunnprøvepunkter, men også utvalgte data fra andre institusjoner.