NGU har vært en pådriver for innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger. – Vi er positive til at regjeringen nå foreslår dette, i tråd med Gjerdrumutvalgets anbefalinger, sier Inger-Lise Solberg, som er fagansvarlig for kvikkleire hos NGU.
- Mangler viktige data
Grunnundersøkelser er boringer og målinger av bakkeforhold som blant annet kan si noe om fare for skred.
Alle data som blir lagt inn i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) er åpne og fritt tilgjengelig for alle å bruke.
- Det har frem til nå vært frivillig å legge inn slik opplysninger i NADAG for private og offentlige aktører. Det gjør at vi mangler data i det viktige arbeidet med å blant annet kartlegge områdene vi skal bygge på og oppdage områder hvor det kan gå skred. En obligatorisk innmeldingsplikt for grunnundersøkelser vil derfor være svært viktig, forteller Solberg.
-Selv om en innmeldingsplikt vil gjelde nye data, må også arbeidet med å legge inn tidligere undersøkelser videreføres. NGU vil fortsette å være en pådriver for dette, legger hun til
- Får brukt samfunnets midler på en langt mer effektiv måte
Kjersti Løvseth Ruud er leder for NADAGs styringsgruppe, og er direktør for avdelingen for jordoverflate og havbunn ved NGU.
Hun peker på flere goder med å ha slike data åpne og tilgjengelige for alle.
- Å samle slike samfunnskritiske data i nasjonale databaser er god samfunnsøkonomi. At man samler og deler data gjør at vi får brukt samfunnets midler på en langt mer effektiv måte.
- Gir bedre forutsetninger for å øke tryggheten
Også næringsminister Jan Christian Vestre synes det er smart at aktører ikke må reprodusere slike data.
- En innmeldingsplikt for grunnundersøkinger vil øke kunnskapsgrunnlaget og gi økt kunnskapsspredning hos styresmakter og tiltakshavere, og på den måten redusere faren for uønskte hendelser som skred. Bredere kunnskapsgrunnlag kan også gi bedre forutsetninger for å øke tryggheten, sier han på regjeringen.no