Berggrunn er fast fjell med ulike bergarter som strekker seg fra jordas overflate og nedover i dypet. Berggrunnen er det geologiske underlaget for løsmasser, som jord, leire, sand, grus og stein.
Norges eldste bergarter
De eldste bergartene i Norge er tre milliarder år gamle gneiser i Finnmark. På kontinentalsokkelen har vi bergarter som bare er noen få millioner år gamle.
Norges berggrunn er et speilbilde av en svært lang geologisk historie. I bergartene finner vi for eksempel spor av gamle fjellkjeder, som har oppstått og gått til grunne igjen gjennom erosjon og avleiring.
Norge er en del av det fennoskandiske skjoldet, som utgjør det prekambriske grunnfjellet i Skandinavia. Prekambrium er et tidsrom i jordas utvikling som kalles urtid, og som er eldre enn 541 millioner år. De eldste bergartene i grunnfjellet finner vi i Troms og Finnmark, og langs kysten av Vesterålen.
Sørover blir berggrunnen gradvis yngre, men likevel er selve grunnfjellet eldre enn 900 millioner år også i Sør-Norge.
Yngst i Oslo
Over grunnfjellet ligger den 400-500 millioner år gamle kaledonske fjellkjeden, som vi i dag bare finner igjen restene av, men som likevel er et markert belte langs den vestlige delen av Skandinavia. De yngste bergartene på land i Norge finner vi rundt Oslo i det geologene kaller Oslofeltet, der det blant annet er tydelige spor etter vulkanisme for 250-300 millioner år siden.
Kunnskapen om berggrunnen er viktig for å forstå hvordan kontinenter, land og landskap har oppstått og utviklet seg.
Berggrunnen gir oss tilgang til helt nødvendige naturressurser som grus og pukk, malmer og mineraler. Kunnskapen gir oss en nøkkel til å forstå hvor mineralressursene finnes.
Berggrunnskart viser hvordan bergartenes alder og opphav fordeler seg, både geografisk og nedover mot dypet. Kartene framstilles i ulike målestokker til ulike formål.