- Det gir en Indiana Jones-følelse. Andre folk går opp på fjellene, jeg går heller inn i og igjennom. Terje synes geologiske snodigheter er gøy. Grotter havner høyest på lista.
Startet i en grotteklubb
- Grottene oppdaget jeg den gang jeg var i militæret. Jeg bodde på Bodin leir i Bodø, og nærområdet var fullt av grotter.
Terje er over gjennomsnittlig interessert i grotter. Han begynte som entusiast gjennom en grotteklubb, men oppdaget etter hvert at det kunne bli akademisk karriere av interessen.
- Ranværingen Per Gunnar Hjorten tipset en kompis og meg om at hovedfagsstudenter trengte hjelp under kartlegging av Grønligrotta i Rana.
- Stor betydning for vitenskap, undervisning og naturopplevelser
Terje forklarer hvordan grotter kan dannes i visse typer berggrunn. Både regnvann og overvann er naturlig surt. Når det trenger inn i sprekker og svakhetssoner i visse bergarter, løser det opp berggrunnen.
- En skal ikke kimse av de snodige fenomenene. Mye som ved første øyekast kan synes trivielt, blir raskt nøkler til å forstå kompliserte geologiske prosesser. De geologiske raritetene kan åpne døren til større geologiske sammenhenger.
I dag arbeider Terje med å samle interessante geologiske lokaliteter i NGUs kart over geologisk arv.
- Det er viktig å synliggjøre geostedene. De er av stor betydning for vitenskap, undervisning og naturopplevelser.
- Hvordan setter vi en verdi på geologi?
Terje beskriver hvordan registeringen reduserer muligheten for at de geologiske severdighetene tapes i forbindelse med utbygging. Det krever samtidig at severdighetene har en målbar verdi.
- Og hvordan setter vi en verdi på geologi? Det er et stort spørsmål, reflekterer Terje.
Geologi er livet.