- En feltbok per sesong. Slik var den gylne tiden!
Håvards fargerike feltbøker er fint stablet på øverste kontorhylle. Han beskriver endringene i arbeidsmetoder, som han har vært vitne til i sin tid på NGU.
- Den gyldne tiden på NGU
- Da jeg begynte her, så var feltsesongen en urokkelig del av arbeidsåret. Vi var ute i minst én måned i strekk, hver eneste sommer. Så tok vi oss ferie på høsten! Disse årene, fra NGUs yngre dager og til slutten av 90-tallet, kaller jeg den gylne tiden. Jeg er blant de siste på NGU i dag som har opplevd denne æraen, før digitale arbeidsmetoder overtok.
Feltarbeid er fremdeles helt sentralt for geologisk arbeid.
Digitale fremskritt har imidlertid endret mye på både metoder og tilgjengelig datagrunnlag.
- Må lære noe nytt hver dag
- Det som forbauser meg, er den kontinuerlige nødvendigheten av å hele tiden lære noe nytt. Ikke bare det, jobbens natur krever at vi hele tiden lærer. Hver eneste dag, i nesten førti år, har jeg lært. Ikke det at alt har vært nyttig, så klart. Ikke alt er verdt å huske heller. Jeg har favnet bredt og aldri blitt spesialist. Men jeg har alltid lært.
Håvard er en kunnskapsrik geolog. I dag er det de store linjene mellom samfunnets behov for råmaterialer og geologisk kunnskap som driver arbeidet hans.
- Mineraler må utvinnes der de er
- Som man reder, ligger man. Samfunnet trenger mineraler. De må utvinnes der de er, akkurat som andre naturressurser. Hvert år bruker et menneske i snitt hundrevis av kilo med mineralressurser. Metallene vi utvinner finnes i svært små konsentrasjoner i berggrunnen, ofte bare noen få prosent eller noen tiendels prosent. Dermed kan opp til 99 prosent av produksjonen ende som restmateriale.
- Det er klart det påvirker naturen rundt oss. Samtidig var det nærhet til naturen som først vekket interessen min for geologi. Da jeg var barn tok foreldrene mine meg med på skogstur hver eneste lørdag og søndag, minnes Håvard.