Flere steder i vårt fjellrike land finner vi berg og stein som er knyttet opp til sagn og tradisjoner, eller som fra gammelt av er gitt navn etter øvrigheten, eller tusser og troll.
De syv søstre, Den sovende dronning, Lekamøya og Jutulhogget er kjente eksempler. Tar vi oss tid til å se nærmere på kart og terreng når vi reiser rundt omkring i nord eller sør finner vi mange mindre kjente, men like spennende steder som vi kan stoppe ved og få vite litt om, undre oss over, og lære litt av.
Jordpyramidene i Sel
Kvitskriduprestene i Sel, Gudbrandsdalen, er jordpyramider som ligger i siden av raviner i en bratt dalside. Morenesteinene, som topper pyramidene og har beskyttet den underliggende, hardpakkete bunnmorenen mot utvasking, kan minne litt om hatter som prester brukte før i tiden; derav navnet.
Stedet er godt merket og tilrettelagt for besøk, men kraftige regnskyll, frost og vitring gjør at jordpyramidene smuldrer og vaskes vekk. I dag er prestene ikke like mektige som de var for noen tiår siden. Men de samme geologiske prosessene - erosjon - som skapte Kvitskriduprestene bidrar nå også til å forme liknende pyramider andre steder i Gudbrandsdalen.
«Kirkelig fjell»
Svinger du vestover fra Gudbrandsdalen og reiser til enden av Vangsmjøsi, kan du stanse ved Øye. Vender du blikket mot Bergsfjellet i sør, kan du i høyt opp i fjellsiden over Øye kirke skimte bergpyramider ved Bukønokyrkudn. Disse består av motstandsdyktig berg med granitt til monzonitt, delvis omdannet til gneis, og har blitt stående i den stupbratte fjellsiden over den underliggende fylitten, som lettere har blitt brutt ned av is og vann.
Velger du i stedet å dra mot nordøst, og svinger opp fra Gudbrandsdalen og inn i Grimsdalen, kan du ved Bergseng seter stanse ved et annet «kirkelig fjell». Her stikker Tollevshaugkyrkja opp som en rødlig forhøyning et stykke opp i den nordøstlige dalsiden. Denne «kyrkja» er en hard ultramafisk bergartskropp - om lag 150 meter x 100 meter - som rager om lag 40 meter over omkringliggende berggrunn med kvartsitt og glimmerskifer.
Vår geologiske arv
Går du inn på NGUs nettsider over geologisk arv kan du lese at «En serie med tilsvarende ultramafiske kropper ligger som perler på en snor hele veien fra Otta i sørvest til Røros i nordvest …. Opprinnelig har bergartene krystallisert fra smelter fra jordens mantel, enten i oseaniske spredningssoner eller i oseaniske øybuer, der de har krystallisert på stort dyp».
Formen på det rødlige berget ved Bergseng seter likner jo litt på ei kirke, og etter siste verdenskrig er det holdt setermesser her. I dag er tradisjonen videreført med en årlig messe arrangert av Dovre kirkelige råd og eierne av setrene i området rundt Tollevshaugen.
Lang geologisk historie
Både Bukønokyrkudn og Tollevshaugkyrkja er en del av en mer 600 millioner år lang historie om øybuer i et hav sør for ekvator.
Dette er en historie om et hav som lukket seg og kontinenter som kolliderte for om lag 400 millioner år siden, om en fjellkjede som strakte seg fra Nord-Amerika, Skottland, gjennom det meste av Norge og videre inn i Polhavet, og som i løpet av jordas mellomtid og tidlig nytid ble erodert ned, strukket og løftet, og i siste del av jordas nytid formet av is og vann til de fjellene vi har i dag.
