- Herfra valgte vi på nytt, nå mellom geofysikk og geologi. Vi som fremdeles kunne leve med tolkninger, gikk geologi.
Kartene lages av observasjoner og data
I dag jobber Ida på seksjon på fastfjellgeologi. Her lager de berggrunnskart over Norges land.
- Utforming av berggrunnskart krever tolkning. Vi ser kun bergoverflaten, og ikke alltid det en gang. Berggrunnen stikker kun stedvis opp gjennom vegetasjon og løsmasser. Men kartet skal formidle en helthetlig historie om både overflate og dyp. Vi må bruke «vinduene» til å se helheten.
Berggrunnskart blir laget basert på ulike observasjoner og data. Beskrivelser og målinger samles i felt. Innimellom tas det prøver av bergartene, som analyseres geokjemisk for å gi stoffsammensetning.
Gir innblikk i forholdene under bakken
Geofysiske metoder kan gi innblikk i forholdene under bakken. Dataene legges inn i digitale kartverktøy. Først ser datamaterialet ut som et lerret med flere malingspletter, litt som fargeleggingsleken «prikk til prikk».
Ida må trekke streker og fargelegge mellom punktene. Til slutt trer det ferdige bildet av landskapet, altså kartet, frem.
- Fjell og landskap er en stor del av livet mitt. Spesielt skiturer. Geologien beriker turene, men er også nyttig. Ta snøskredfare, for eksempel.
- Intressert i hvordan verden har blitt til
Og sva gir bedre glideflate enn ur. Slik kan bergartens lagdeling forutsi hvilken fjellside turgåeren bør bestige.
- På toppturer spør folk gjerne om geologien som omslutter oss. Når svarene mine blir lange, angrer de på at de spurte. Hehe..
Ida tror de aller fleste på er interessert i omgivelsene sine.
- Jeg opplever at det å være fascinert av hvordan verden er blitt til, er noe alle kan relatere seg til. Og en kan være interessert i det, uten å innse at det faktisk er geologi en er interessert i.