Kartleggingen av Varangerfjorden i det nystartede kartleggingsprogrammet «Marine grunnkart i kystsonen» er nå godt i gang. Kartverket har allerede fullført årets kartlegging av dybdeforhold, mens NGU og Havforskningsinstituttet (HI) er i gang med sin andre periode med toktaktivitet.
Dette blogginnlegget er skrevet av Reidulv Bøe (NGU), Mona Maria Fuhrmann (HI) og Barbro Taraldset Haugland (HI).
Kartverket gjennomførte kartlegging av dybdeforhold med sitt fartøy Hydrograf i perioden 5. april til 18. mai. NGUs og HIs kartlegging av geologi, biologi og miljøforhold med NGUs fartøy FF Geologen kom i gang i slutten av april, etter en periode med storm og dårlig vær. Vi er nå i full sving med andre toktperiode, som varer fra 19. mai til 29. mai.
Under første del av toktet ble det fokusert på innsamling av sedimentprøver til analyse av miljøforhold og forurensing. Denne delen av toktet er nå gjennomført, og prøvene blir sendt videre til analyser hos NGU og HI.
Samlet inn massevis av interessante data
Vi har nå startet kartlegging ved hjelp av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) med video, sedimentekkolodd og sedimentprøvetaking med grabb for å karakterisere geologi og bunnforhold, og biologi og naturtyper. I denne andre toktperioden har været vært veldig godt, med lite vind og bølger.
Vi har derfor konsentrert kartleggingen i det åpne fjordområdet fra Vadsø og vestover. Dette er et område der det kan være krevende forhold i styggevær.
Vi har allerede samlet inn massevis av interessante data. Videoene av havbunnen viser en veksling mellom flat mudderbunn, områder med slam, sand, grus, stein og blokk, og brattere fjellskrenter.
Varangerområdet er geologisk veldig interessant. På nordsiden av fjorden ligger det sedimentære bergarter som er rundt 6-700 millioner år gamle, og består av rød, gul og grå sandstein og leirstein. Vi finner blokker og fragmenter av disse i løsmassene på havbunnen. På Sørsiden av Varangerfjorden finner vi bergarter som er mye eldre. I disse finnes jernmalmforekomstene som er utvunnet av Sydvaranger gruve ved Kirkenes.
Ved slutten av siste istid trakk isen, som tidligere dekket hele Barentshavet, seg tilbake til finnmarkskysten, og for rundt 14 000 år siden lå iskanten ved Vardø. Etter hvert som det ble varmere og isen smeltet trakk iskanten seg innover i Varangerfjorden mot vest. For 12 800 år siden var hele Varangerfjorden isfri. Vi ser sporene etter denne tilbaketrekningen på bunnen av Varangerfjorden i form av morenerygger.
På bunn av grus og stein finner vi mange ulike filterspisende dyr (dvs. dyr som spiser partikler og plankton fra vannsøylen), som sekkedyr, rørbyggende børstemark, rur og svamp. Svamp er flercellete dyr som spiser ved å trekke vann gjennom et system av kanaler. Filteret er så tett at de kan fange opp både små partikler og oppløste næringsstoffer. Det er registrert over 300 ulike svamparter i norske farvann, ifølge Rødlisten til Artsdatabanken.
Det er dermed en gruppe med stor diversitet, som kan forekomme på ulike typer havbunn, fra loddredde fjordvegger til bløtbunn i dypere bassenger. Mange av de svampene vi ser på hardbunn i Varangerfjorden er vanskelig å identifisere på video. Noen plasser står de så tett at vi snakker om naturtypen «svampehage».
Koraller, dyphavsreker og kongekrabbe
Vi finner også bløtkorall i familien Capnellidae. Som alle nesledyr fanger disse partikler og plankton med sine tentakler. Bløtkorallene vi har sett i Varanger har som oftest hatt en flott rødfarge – akkurat som sandsteinen! Det blir spennende å se om vi kan finne litt flere koraller.
På mudderbunn ser vi en del dyphavsreker, som ikke bare vi, men også torsken er glad i. På mudderbunn finner vi også sjøfjæren piperenser Virgularia mirabilis som kan stå tett i lag med svampen Craniella polyura. Sjøfjæren danner sjøfjærsamfunn som er sett på som en sårbar naturtype.
Vi observerte en del kongekrabbe i indre delen av Varangerfjorden. Varangerfjorden ligger innafor kvoteregulert område for kongekrabbefiske. Øst for Nordkapp er målet å opprettholde et langsiktig fiskeri, vest for Nordkapp er det derimot fritt fiske av kongekrabbe, for å holde bestanden så lav som mulig.
Lager kart for næringsliv og offentlig forvaltning
Basert på de innsamlede dataene vil vi lage kart for bedre kystsoneplanlegging. Kartleggingen skal resultere i en hel serie med kart over dybdeforhold, geologi og bunnforhold, biologi og naturtyper, og miljøstatus.
Kartene skal dekke behovene til en lang rekke brukere, for eks. Statsforvalteren, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, kommuner, fylkeskommuner, fiskerlag, gruveindustri, naturvernere, akvakulturnæring osv.).
Årets kartlegging vil pågå også i juni og august. Vi håper på like nydelig vær de ukene også!
