Etter siste istid for omtrent 10.000 år siden, har en rekke voldsomme jordskjelv rystet Skandinavia. Jordskjelvene har skapt forkastninger som ennå i dag setter tydelig preg på landskapet.
Saken er skrevet av Odleiv Olesen og Lars Olsen.
Et av de største jordskjelvene i Skandinavia i nyere tid skjedde i 1819 på Helgelandskysten. Det skapte så store rystelser at mennesker og husdyr ble kastet i bakken, deler av bygninger kollapset, og steinsprang ble utløst fra flere fjellside.
Ut fra de historiske beretninger er det senere beregnet, at jordskjelvet hadde en styrke på rundt 5,9. De mennesker, som i dag bor på Helgelandskysten, kan flere ganger i året rapportere om rystelser fra mindre jordskjelv, typisk med styrke på 2-3.
Dette er stort nok til å bli merket, hvis man er nær episentret, men utgjør ingen fare for mennesker eller infrastruktur.
Hvordan skjer jordskjelv?
Jordskjelv skjer ved brå forskyvninger i jordskorpen, hvor det utløses noe av spenningingene, som er bygget opp på grunn av kontinentplatenes bevegelser. De største jordskjelvene skjer langs Jordens aktive plategrenser. For eksempel i Japan og Chile, hvor havbunnsplatene blir trukket ned under kontinentene.
Skandinavia ligger langt fra de aktive plategrenser, og derfor er risikoen for at vi blir rammet av et ødeleggende jordskjelv meget liten. Men slik har det ikke alltid vært. Skandinavia har tidligere blitt rystet av jordskjelv som var like kraftige som noen av skjelvene som opptrer langs den undersjøiske fjellkjeden kalt den midtatlantiske ryggen, der Island ligger.
Tilbake 10.000 år
På slutten av den siste istid, for ca. 10.000 år siden, ble meget store spenninger utløst i det nordlige Skandinavia i en rekke voldsomme jordskjelv.
Spenningene var bygget opp gjennom lang tid og skyltes primært trykket fra havbunnsspredningen langs den midtatlantiske ryggen. Dette trykket har satt sitt preg på spenningsfeltet i Skandinavia siden dannelsen av Nord-Atlanteren for 65 million år siden. Under forholdene som vi har i dag, blir spenningene kontinuerlig utløst ved små eller moderate jordskjelv.
Men da isen lå tungt over Skandinavia under siste istid, forhindret trykket fra isen, at spenningene ble utløst. Dette forholdet kan forskere i dag konstatere under innlandsisen på Grønland og Antarktis, der det kun er meget begrenset jordskjelvaktivitet.
En rekke voldsomme jordskjelv
Da isen i Skandinavia smeltet på slutten av siste istid, kunne spenningene endelig utløses, muligens hjulpet av smeltevannet, som trengte ned i den øverste del av jordskorpen og åpnet eksisterende sprekkesoner. Dette førte til en rekke, voldsomme jordskjelv, som må ha rystet hele Skandinavia.
Jordskjelvene skapte forkastninger på Nordkalotten, som ennå i dag reiser seg opp i landskapet med meterhøye, nesten vertikale skrenter. Vi trodde tidligere at de opptil syv meter høye forkastningsskrentene på Finnmarksvidda ble dannet på denne tiden.
Nye geologiske undersøkelser av disse imponerende strukturene viser at de ble dannet ved to enkeltstående jordskjelv, og ut fra beregninger av forkastningenes utstrekning og forskyvning har man anslått, at jordskjelvene har hatt en styrke på ca. 6.8 og 6.9 og skjedde for mindre enn henholdsvis 4000 og 500 år siden. Jordskjelv som de siste årene har ødelagt renessansebyer i Italia har til sammenligning hatt en styrke på 6.1-6.3 på Richters skala.
Nye og mer nøyaktige jordskjelvregistreringer viser at de to såkalte Iešjávri- og Máze-forkastningsystemene på Finnmarksvidda er en del av det 300 km lange Stuoragurra-Merasjärvi-forkastningskomplekset som strekker seg sørover gjennom Nord-Finland og Nord-Sverige.
Hva med i dag?
Utsnitt av jordskjelvkartet ovenfor over jordskjelv på Nordkalotten i perioden 1980-2012 er vist med røde sirkler. Blå linjer viser forkastninger som er yngre enn ca. 10 000 år. Svarte koter viser dagens landhevning i mm. Stuoragurra-Merasjärviforkastningskomplekset består av to forkastningssystemer i Sverige, to i Norge og ett i Finland.
De store forkastningene i Skandinavia ble dannet i en eksepsjonell bølge av jordskjelvaktivitet. Det må ha vært en skremmende opplevelse for menneskene som bodde i området på den tiden.
Vi vet nå at de store jordskjelvene ikke bare skjedde i forbindelse med isavsmeltingen for omtrent 10 000 år siden, men skjedde også for mindre enn 500 år siden.
Det er også en risiko ved jordskjelv av mer indirekte karakter. Et kraftig jordskjelv kan utløse skred fra ustabile fjellsider. Hvis store steinmasser styrter ned i en fjord eller innsjø, kan det forårsake en ødeleggende flodbølge i bebodde områder.
Det er derfor også i dag risiko forbundet med jordskjelv, som vi må ta høyde for ved bygging av store og følsomme konstruksjoner, som for eksempel petroleumsterminaler og kraftverksdammer. Det er i dag ikke lov å bygge i områder der et sked statistisk kan skje i løpet av en 1000-års periode. Faren for at et framtidig skred kan forårsakes av et jordskjelv blir ikke vurdert i denne sammenhengen.
Jordskjelv er derfor fremdeles noe vi fortsatt må studere og ta oss i akt for.
