Blogg: Geologenes liv på FF «Kronprins Haakon»

Image
NGUs team om bord
Geologiteamet. Fra venstre mot høyre Lilja Rún Bjarnadóttir, Valérie Bellec, Christine Tømmervik Kollsgård og Margaret Dolan. Foto: Margaret Dolan

Hvordan ser en typisk dag ut for geologene på tokt i regi av Mareano?

Sammen med biologer ser vi på direktesendte videoer fra vår fjernstyrte undervannsfarkost (ROV) og noterer oss bunntyper, som varierer fra leire til steinblokker og fast fjell. ROV-en tar også prøver for oss, som vi tar hånd om etter at videoanalysen er over.

På noen få stasjoner tar vi enda flere prøver for å få ekstra informasjon, som for eksempel kjemisk sammensetning.

Visuelle undersøkelser

Mareanos havbunnskartlegging er basert på visuelle undersøkelser fra video, og geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking. Videoundersøkelsene planlegges på en systematisk måte for å dokumentere de ulike havbunnsmiljøene innenfor hvert undersøkelsesområde.

På Mareano-tokt er Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) likeverdige partnere. Operasjonelle vurderinger og avgjørelser om valg av stasjoner er et felles ansvar som hviler på både toktleder og sjefsgeolog.

Hver videoundersøkelse går i en rett linje som er 225 meter lang, og flere «videolinjer» samles inn hver dag. Videoregistrering er altså en stor del av arbeidshverdagen vår på tokt. Geologer og biologer sitter sammen i videorommet og tolker bildene som strømmer live opp fra havbunnen. Vi dokumenterer bunntypen og noterer ned alle tegn til geologiske prosesser, mens biologene logger faunaen. Endring i bunntype gjenspeiles gjerne i den observerte faunaen.

Image
Fra videorommet
Geolog Christine Tømmervik Kollsgård (til venstre) og biologene Yngve Klungseth Johansen, Felicia Keulder-Stenevik og Pål Buhl-Mortensen (til høyre) gjør seg klare for logging i videorommet.
Image
Geolog Christine Tømmervik Kollsgård i videorommet
Geolog Christine Tømmervik Kollsgård tolker og logger bunntypen fra den direktesendte videoen.
Image
Fra videologgen
Her ser vi et utdrag fra videologgen vår sammen med bilder av noen av de observerte bunntypene. I kommentarfeltet til høyre noterer vi ned andre relevante geologiske observasjoner, for eksempel stein og blokker (cc: cobbles, b: boulder) i områder der finere kornstørrelser ellers dominerer, eller vi registrerer observasjoner av strøm- og bølgerifler. Videodata fra Mareano/HI

For å understøtte videotolkningene våre tar vi også prøver fra havbunnen. På dette toktet bruker vi undervannsroboten Ægir 6000 for videoinnsamling. Denne ROV-en har armer som kan hente inn sedimentprøver ved for eksempel å presse ned 40 cm lange prøverør i havbunnen. Det er mulig der sedimentene er finkornige og havbunnen myk.

På hardere havbunn kan vi bruke en «scoop» for å ta en prøve. Disse prøvene er til stor hjelp for å verifisere videotolkningen. Vi tar også med en liten delprøve tilbake til NGU for videre tolkning og kartlegging i etterkant av toktet.

Image
Prtøvetakingsutstyr
Pushkjerneprøvetager (til venstre) brukes for det meste i myke sedimenter. Når kornstørrelsen er for grov, tar vi en heller en «scoop» (til høyre). Videodata fra Mareano/HI
Image
Kjerneprøve
En kjerneprøve trykkes ut av prøverøret etter prøven er fraktet opp til skipet.
Image
Bilde fra havbunnen
Dette er et eksempel på grunn havbunn på cirka 40 meter dyp. Bunntypen her er i hovedsak grus med noe stein. Det klare vannet gjør at lyset fra overflaten når ned, og gjør det mulig for denne rødalgen å trives. På grunt vann er bunnstrømmene ofte veldig sterke og vasker vekk sand og mudder. Også stormbølger kan forsterke erosjonen ytterligere. Videodata fra Mareano/HI
Image
Bilde fra havbunnen
Bunntypen i dette bildet er en blanding av mudder, sand, grus, stein og blokker, som er blitt kolonisert av en rekke organismer. Videodata fra Mareano/HI
Image
Berggrunn på havbunnen
Noen steder stikker berggrunnen opp fra sedimentene. Videodata fra Mareano/HI

Ved noen stasjoner bruker vi et større utvalg av innsamlingsutstyr; grabber og forskjellige kjerneprøvetakere. Mye av dette utstyret brukes også av biologene og kjemikerne om bord. Biologene bruker i tillegg utstyr som bomtrål og slede, som også kan gi geologene nyttig informasjon, som for eksempel om det er grus eller stein i prøvene.

Ekstra informasjon

Geologene beskriver de geologiske egenskapene til prøvene som hentes opp med grabbene og boks-kjerneprøvetakeren. Disse gir lignende informasjon som pushkjernene og scoopen, men er mindre deformert fordi de ikke må trykkes eller helles ut av rørene før vi undersøker dem.

Slik kan vi også registrere eventuell lagdeling i sedimentene, og da spesielt på grunn av variasjon i kornstørrelse. Andre nyttige egenskaper vi kan observere inkluderer farge, tetthet, vanninnhold og for eksempel karbonatinnhold.

Image
grabben blir sjekket
Geolog Lilja Rún Bjarnadóttir og biolog Andrey Voronkov (t.v.) sjekker grabben for å avgjøre om prøven er godkjent. Til høyre undersøker Lilja Rún Bjarnadóttir et profil for å beskrive de ulike lagene og hente ut en sedimentprøve.

Multi-kjerneprøvetakeren brukes for å innhente sedimentprøver til videre kjemiske analyser. Med denne får vi seks kjerner fra samme posisjon. Om bord måler vi og fotograferer kjernene, og beskriver sediment-egenskapene.

Når dette er gjort, deler vi opp de to lengste kjernene i 1 cm tykke skiver og fryser de ned. Disse skal måles for tungmetaller, karboninnhold og kjemisk forurensning. Deretter forsegler vi tre kjerner; én blir fotografert med røntgen slik at vi kan studere indre strukturer, mens de to andre analyseres for mikroplast.

Image
Multi-kjerneprøvetaker på dekk etter prøvetaking. Hvert av de seks prøverørene inneholder en sedimentprøve: Fire plastrør brukes til prøver for kjemianalyser og to stålrør til prøver for mikroplastanalyser. Nede til venstre ser vi geolog Christine Tømmervik Kollsgård måle kjernene. De to lengste kjernene deles opp i 1 cm tykke skiver som sendes til kjemisk analyse. Nede til høyre jobber geolog Valérie Bellec og kjemiker Stepan Boitsov (HI) sammen om å dele opp kjernen.

En typisk dag om bord

De vitenskapelige operasjonene pågår 24 timer i døgnet, med alt av mannskap gående i skift. Her er et eksempel på et døgn slik det kan se ut for en geolog om bord.

TidAktivitetGeolog vakt
00:00 - 01:30ROV videolinjeB
01:30 - 02:30Studere prøvematerialet hentet opp med ROVen mens vi beveger oss mot neste stasjonB
02:30 - 04:00ROV videolinjeB
04:00VaktskifteA
04:00 – 05:00Studere prøvematerialet hentet opp med ROVen mens vi beveger oss mot neste stasjonA
05:00 – 06:30ROV videolinjeA
06:30 – 07:30Studere prøvematerialet hentet opp med ROVen mens vi beveger oss mot neste stasjonA
07:30 – 09:00  ROV videolinje Skift A roterer på å spise frokost 07:30-08:00A
09:00 – 10:00Studere prøvematerialet hentet opp med ROVen mens vi beveger oss mot neste stasjonA
10:00 – 10:30Fullstasjonen begynner; CTD-en settes ut. Dette er et instrument som forteller oss om temperaturen og saltinnholdet i vannsøyla.A
10:30 – 12:00ROV videolinjeA
11:30 – 12:30Lunsj før (skift A) eller etter (skift B) vaktA/B
12:00VaktskifteB
12:00 – 15:005 grabber; én beskrives i detalj og tas prøver ut av, resten beskrives kort før biologene sikter prøvene og analyserer artsmangfoldet på bunnen.B
15:00 – 16:00Multi-kjerneprøvetaker; samtidig som bomtrålen fanger bunnlevede dyr og planter, og sleden fanger det som lever rett over.B
16:00VaktskifteA
16:00 – 19:00Behandling av multi-kjerneprøvetaker; samtidig som vi beveger oss mot neste stasjonA
17:30 – 18:15Middag for skift B og når det er mulig for skift AA / B
19:00 – 20:30ROV videolinje, og fullføring av annet arbeid fra fullstasjonenA
20:00VaktskifteB
20:30 – 21:30Studere prøvematerialet hentet opp med ROVen mens vi beveger oss mot neste stasjonB
21:30 – 22:00ROV videolinjeB
22:00 – 23:00Studere prøvematerialet hentet opp med ROVen mens vi beveger oss mot neste stasjonB
23:00– 00:30+1ROV videolinjeB

Og slik fortsetter det...

Vi prosesserer også dataene vi samler om bord, ved for eksempel å gå gjennom videolinjene på nytt og hente ut representative bilder, samt å skrive toktdagbøker til Mareanos nettsider. I tillegg er vi sammen med de andre forskerne ansvarlig for å holde lab-ene, konferanserommene og utsiktrommet ryddig og rent - etter geologer blir det jo alltid en del søl ...

Timeplanen er tett, men vi klarer som regel å skvise inn litt trening på treningsrommet, en spasertur ut på helikopterdekket, og holde utkikk etter hval og isbjørn når vi ikke må sove.

Image
Vi er i et nediset landskap, blant ville dyr. Foto: Valérie Bellec
Image
Utsnitt fra NGUs kart over maringeologi