Det er risiko forbundet med brønnboring. Miljøskader kan oppstå under anleggsvirksomhet som følge av utslipp av boreslam eller annen forurensning.
Boreslam
Utslipp
Hovedutfordringen er at utslipp av urenset boreslam kan medføre nedslamming av vassdrag med store miljøskader. Dersom boreslam blir tilført spillvannsnettet, kan dette medføre nedslamming av ledningene og kummer, samt skader på pumpestasjoner. Det skal derfor alltid utføres miljørisikovurderinger og etableres et skriftlig miljøoppfølgingsprogram ved boring. Eksempler av forhold som skal må tas med er:
- Vurdere hvilken renseløsning er nødvendig
- Vurdere utslippssted
- Vurdere mulighet for infiltrasjon
- Sikre nødvendig kunnskap hos borepersonell
Erfaringer fra tilsyn viser at borebransjen stadig jobber med å utvikle bedre renseløsninger, men at fortsatt mye kan bli bedre Ved boring av energibrønner er det vanskelig å forutsi vannmengden ved boring som øker risiko for uforutsette utslipp. Ofte er containere for rensing for små, utføres ikke tilstrekkelige miljørisikovurderinger og mangler borepersonell opplæring (Vannforeningen, 2017).
Boreslam fra forurenset grunn
Når man borer i forurenset grunn, er det særlige bestemmelser knyttet til håndtering av boreslam. Forurenset boreslam er et avfall og skal håndteres i tråd med avfallsforskriften, dvs. at det skal tas prøver og utføres analyser for karakterisering og deretter levering til godkjent mottak. Håndtering av forurenset boreslam må avklares med problemeier (grunneier). Dersom det ved boring oppstår situasjoner med akutt forurensning har borer beredskapsplikt og varslingsplikt.
Ifølge Forurensningsforskriften §2 er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse, definert som forurenset grunn. Også grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann eller luft (reaktiv jord eller berggrunn) regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert.
Alunskifer og andre syredannende bergarter
Syredannede bergarter er svartskifer/alunskifer og sur gneis. Disse bergartene inneholder sulfidmineraler (pyritt, svovelkis, pyrhotitt-magnetkis) som omdannes til svovelsyre ved kontakt med oksygen og vann. Tungmetaller som er bundet i sulfidmineralene frigjøres i vann ved syredannelse. Alunskifer kan ha så høyt innhold av uran, som også frigjøres til vannet ved syredannelse, at det regnes som radioaktivt avfall. Borkaks og boreslam fra syredannende bergarter er per definisjon forurenset grunn dersom det tas opp i dagen. Ved mistanke om svartskifer skal det tas prøver av borkaks/slammet som må karakteriseres av fagpersonell.
Håndtering av boreslam fra syredannende bergarter skal karakteriseres for å bestemme om slammet syredannende eller ikke, og eventuelt radioaktivt. Massene skal mellomlagres på en forsvarlig måte før transport til et godkjent mottak. Dersom brønnborer treffer på tydelig svartfarget borkaks/slam, så bør den skilles fra annet borkaks/slam, slik at mengde forurensende masser blir minimert. Det er forbudt å fortynne boreslam. Ved kun små mengder kan det antas at materialet er syredannende og sendes direkte til godkjent mottak, som kan kreve vurdering av radioaktivitet. Et praktisk tiltak for å unngå store mengder forurenset grunn kan være å bore uten vann gjennom forurensede masser (Vannforeningen, 2017).
Det er viktig å være forberedt på hvordan en håndterer boreslam ved brønnboring. Risiko for (akutt) forurensning og miljøoppfølging bør være vurdert, og ansvaret for håndtering av boreslammet klargjort før boring igangsettes.
Forurensningsrisiko
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen. Ved energibrønner av typen lukket system sirkulerer en frostvæske i borehullet, som kan utgjøre en forurensningsrisiko.
Risiko for lekkasje
Det er alltid en risiko for at en borerigg eller kompressor lekker olje eller diesel under boringen. Det er brønnborerens ansvar å sørge for å kontrollere boreriggen kontinuerlig på eventuelle lekkasjer. Absorpsjonsmidler skal være tilgjengelig på borelokalitet, uansett hvor man borer. Når boringen utføres på åpen mark med høy infiltrasjonskapasitet (sand eller grus) anbefales at boreriggen og kompressor står på tett underlag, som for eksempel en presenning, for å forhindre at eventuelle lekkasjer infiltrerer i grunnen.
Frostvæsker
Ved energibrønner av lukket system fra fjell, benyttes frostvæsker, også kalt kollektorvæske i en lukket kollektorslange som forbinder varmepumpen med borehullet. Kollektorslangen av polyetylen føres ned til bunnen av borehullet. Tidligere var etylenglykol/vann enerådende som frostvæske i kollektorsystemer for grunnvarmeanlegg, men på grunn av mediets giftighet har det blitt erstattet av denaturert sprit samt biologisk nedbrytbare kaliumsalter som kaliumformat (Hycool) og kaliumkarbonat (pottaske).
Til tross for at moderne frostvæsker er relativt ufarlige kan uforutsette utslipp fra energibrønner få konsekvenser på nærliggende drikkevannsbrønner. Det er først og fremst smaksforringelse, men nedbrytning av frostvæske kan også medføre at syret i vannet forbrukes og at reduserende forhold oppstår. Vann i drikkevannsbrønnen vil da lukte «råtne egg» (hydrogensulfid). I enkelte tilfeller kan jern og mangan felle ut. Om det finnes nitrogen (oftest nitrat) i brønnvann, kan dette omdannes til nitritt og ammonium. Dersom frostvæske inneholder organiske stoffer, kan i visse tilfeller oksygenforbruket øke, spesielt ved store utslipp.
Erfaringer fra Sverige viser at ved mindre lekkasjer, avtar problemene relativt raskt på grunn av nedbrytning og fortynning av frostvæsken. Ved større lekkasjer, der over 50 liter frostvæske har blitt sluppet ut, har blant annet problemer med hydrogensulfid medført at drikkevannsbrønnen ikke kunne brukes over lengre tid, inntil 1 år. Det er viktig at brønnborer benytter høy kvalitet kollektorsystem og sørger for at risiko for utslipp av frostvæske minimeres. Utslipp av frostvæske er relativt sjelden, noe som tyder på at bransjen tar gode forhåndsregler.