Boreslam

Hvorfor benyttes boreslam?
Borevæske eller boreslam er en væske som benyttes for å stabilisere borehullet under boring av en brønn eller et hull i jorden. Hovedegenskapene til borevæsken er å stå imot trykket fra formasjonen samt å frakte borekaks til overflaten. Borevæsker brukes også til boring av mindre brønner som vann- og energibrønner.
Borevæsken har til hensikt å smøre og kjøle ned borekronen, transportere borekaks til overflaten, og stabilisere borehullet ved å forhindre kollaps i brønnveggene. Boreslam består som regel av vann, leire og ulike tilsatte kjemikalier. I tillegg brukes vektmaterialer for å øke egenvekten til væsken. Det har vært forbud mot å slippe ut oljebasert borevæske siden 1992. Det gis derimot utslippstillatelse for vannbasert borevæske.
Miljøpåvirkning som følge av utslipp
Hovedutfordringen er at utslipp av urenset boreslam kan medføre nedslamming av vassdrag med store miljøskader. Dersom boreslam blir tilført spillvannsnettet, kan dette medføre nedslamming av ledningene og kummer, samt skader på pumpestasjoner. Det skal derfor alltid utføres miljørisikovurderinger og etableres et skriftlig miljøoppfølgingsprogram ved boring. Eksempler av forhold som skal må tas med er:
- Vurdere hvilken renseløsning er nødvendig
- Vurdere utslippssted
- Vurdere mulighet for infiltrasjon
- Sikre nødvendig kunnskap hos borepersonell
Etablere rutiner for hva borepersonell skal gjøre ved store mengder boreslam
Erfaringer fra tilsyn viser at borebransjen stadig jobber med å utvikle bedre renseløsninger, men at fortsatt mye kan bli bedre Ved boring av energibrønner er det vanskelig å forutsi vannmengden ved boring som øker risiko for uforutsette utslipp. Ofte er containere for rensing for små, utføres ikke tilstrekkelige miljørisikovurderinger og mangler borepersonell opplæring (Vannforeningen, 2017).
I tabellen nedenfor er de viktigste lovverk for midlertidig anleggsarbeid oppsummert, med tilhørende tilsynsmyndighet. En høyesterettsdom har fastslått at direkteutslipp fra boreslam er ulovlig.
Lov | Myndighet |
---|---|
Forurensningsloven | Fylkesmannen |
Forurensningsforskriften kap. 2: opprydding i forurenset grunn ved grave- og byggearbeid | Kommunen |
Internkontrollforskriften | Fylkesmannen og kommunen |
Forurensningsforskriften kap. 15A: påslipp til kommunalt ledningsnett | Kommunen |
Vannforskriftens mål om god økologisk status | Miljødirektoratet |
Boreslam fra forurenset grunn
Når man borer i forurenset grunn er det særlige bestemmelser knyttet til håndtering av boreslam. Forurenset boreslam er et avfall og skal håndteres i tråd med avfallsforskriften, dvs. at det skal tas prøver og utføres analyser for karakterisering og deretter levering til godkjent mottak. Håndtering av forurenset boreslam må avklares med problemeier (grunneier). Dersom det ved boring oppstår situasjoner med akutt forurensning har borer beredskapsplikt og varslingsplikt.
Ifølge Forurensningsforskriften §2 er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse, definert som forurenset grunn. Også grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann eller luft (reaktiv jord eller berggrunn) regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert.
Syredannende bergarter
Syredannede bergarter er svartskifer/alunskifer og sur gneis. Disse bergartene inneholder sulfidmineraler (pyritt, svovelkis, pyrhotitt-magnetkis) som omdannes til svovelsyre ved kontakt med oksygen og vann. Tungmetaller som er bundet i sulfidmineralene frigjøres i vann ved syredannelse. Alunskifer kan ha så høyt innhold av uran, som også frigjøres til vannet ved syredannelse, at det regnes som radioaktivt avfall. Borkaks og boreslam fra syredannende bergarter er per definisjon forurenset grunn dersom det tas opp i dagen. Ved mistanke om svartskifer skal det tas prøver av borkaks/slammet som må karakteriseres av fagpersonell.
Håndtering av boreslam fra syredannende bergarter skal karakteriseres for å bestemme om slammet syredannende eller ikke, og eventuelt radioaktivt. Massene skal mellomlagres på en forsvarlig måte før transport til et godkjent mottak. Dersom brønnborer treffer på tydelig svartfarget borkaks/slam, så bør den skilles fra annet borkaks/slam, slik at mengde forurensende masser blir minimert. Det er forbudt å fortynne boreslam. Ved kun små mengder kan det antas at materialet er syredannende og sendes direkte til godkjent mottak, som kan kreve vurdering av radioaktivitet. Et praktisk tiltak for å unngå store mengder forurenset grunn kan være å bore uten vann gjennom forurensede masser (Vannforeningen, 2017).
Det er viktig å være forberedt på hvordan en håndterer boreslam ved brønnboring. Risiko for (akutt) forurensning og miljøoppfølging bør være vurdert, og ansvaret for håndtering av boreslammet klargjort før boring igangsettes.
Referanser
Norsk vannforening fagtreff 10. januar 2017, Håndtering av boreslam og vann fra mindre anleggsvirksomhet