Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Kapasitetsøkning
Er vannmengden i en fjellbrønn for liten kan man foreta hydraulisk trykking eventuelt sprengning i brønnen. Dette vil i de fleste tilfeller føre til at eksisterende sprekker utvider seg både i lengde og bredde og nye sprekker kan bli åpnet. Målet er å få tilgang til sprekker med mer vann slik at brønnens kapasitet økes.
Sprengning
Er vannmengden i en fjellbrønn for liten kan man foreta hydraulisk trykking eventuelt sprengning i brønnen. Dette vil i de fleste tilfeller føre til at eksisterende sprekker utvider seg både i lengde og bredde og nye sprekker kan bli åpnet. Målet er å få tilgang til sprekker med mer vann slik at brønnens kapasitet økes.
Hydraulisk trykking
Det er i dag sjelden at en brønn sprenges. I stedet benytter man hydraulisk trykking om man kan komme frem med trykkebilen. Ved denne metoden presser man vann ned i borehullet under høyt trykk og vanntrykket utvider eksisterende sprekker eller åpner nye. Dette gjør man ved å senke ned en eller flere trykkmansjetter ned i brønnen, alt i fra 30 m til 100 m. Trykkmansjettene pumpes opp slik at den tetter mot borehullsveggen. Så fylles brønnen under eller mellom trykkmansjettene med vann fra trykkebil. Vann trykkes med 150 bar 400 l/min, som fyller og åpner vannførende sprekker. Dette er noe som kan gjøres både i nye og gamle brønner. Det er viktig at trykkmansjettene plasseres minimum 30 m ned i borehullet for å unngå at sprekker åpner seg opp mot fjelloverflaten (bakkenivå) med risiko for at overflatevann eller dårlig renset vann trenger inn i brønnen.
NGU anbefaler at trykking av brønner etterregistreres i Nasjonal grunnvannsdatabase, slik at effekten blir dokumentert og offentlig kunnskap samles inn om brønnenes vanngiverevne. NGUs registreringsløsning, BRØNNREG, har lagt til rette for at enten brønnborer selv, eller NGU kan etter-registrere kapasitetsøkning til en brønn.
Vannkvalitet
Vannkvaliteten bestemmes i stor grad av geologien, samt innholdet av mikroorganismer og kjemiske stoffer. Du finner mye informasjon om vannkvalitet på egne temasider om grunnvannskvalitet.
Mikrobiologisk skyldes forhold rundt selve brønnen og her kan det være enkle forholdsregler eller utbedringer som kan gjøres. Sørg for god brønnutforming og at overflatevann ledes vekk fra brønnen. Inngjerding vil holde dyr og mennesker vekk fra selve brønnen.
Inspeksjon av brønnen med et kamera vil kunne avsløre om vann renner inn i brønnen nærmere overflaten enn 10-15 m. Dette vannet kan ha kort oppholdstid i bakken og nærmest være overflatevann som trekker med seg grumset vann rikt på mikroorganismer. Montering av et innvendig plastrør med en gummipakning i bunnen kan stenge for dette vannet.
Ved montering er det viktig at brønnveggen er glattest mulig slik at gummipakningen tetter ordentlig. Videoinspeksjon vil være nyttig for å finne en gunstig plassering. Temasiden om vanlige problemer med brønnboring viser videoer av typiske problemområder som kan påvirke vannkvalitet.
Dersom tiltak knyttet til brønnutforming ikke er tilstrekkelig for å forbedre vannkvalitet, er det nødvendig med vannbehandling. Hva som er riktig vannbehandling er avhengig av hvilke stoffer eller mikroorganismer forringer vannkvaliteten, og kan variere fra enkel lufting til mer avansert UV-behandling eller klorering.