Borefirma

Brønnboring i Norge

Historien om brønnboringer har sitt startpunkt på slutten av 1800-tallet, da det ble satt i gang forsøksvirksomhet med statlig finansiert brønnboring i flere fiskevær. I dag utgjør boring av brønner til vannforsyning bare en del av firmaenes oppdrag, mens en stadig større andel av virksomheten består av energiboring og andre former for spesialboring.

Den første brønnborerforeningen ble etablert i 1955, og ved inngangen til 1980-årene meldte mange brønnborere seg inn i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Etter en periode der noen brønnborere var organisert i Norsk Brønnborerforening (NBF), ble bransjen i 2015 samlet igjen i MEF. De fleste brønn- og spesialboringsfirma som har virksomhet i Norge er i dag organisert i MEF (Johansen, 2015)

Standarder og kontrakter ved brønnboring

I 2012 ble det laget en standard som beskriver krav til borede brønner i berg til vannforsyning og energiformål (NS 3056:2012). Standarden gir krav til borede brønner i berg til privat bruk for vannforsyning samt for energi for kjøling og oppvarming. Standarden omfatter ikke brønner til peile- og undersøkelsesformål. Brønner i løsmasser er gitt enkelte krav til utførelse i NS 3420 del G. MEF har utarbeidet et standard prisoverslag - og en kontraktmal som har til formål å regulere borefirmaets priser og kontraktsforhold der en part (borefirma/entreprenør) påtar seg brønnborings­oppdrag for den annen part (Kunden).

Hvor finnes opplysninger om brønner og hvilke firma som utfører boringer?

Nasjonal Grunnvannsdatabase (GRANADA) omfatter alle brønnboringer som rapporteres inn fra borefirmaene. Ved å klikke på de blå, gule eller rosa symbolene i kartet åpnes et fakta-ark for den spesifikke brønnen. Fakta-arket inneholder informasjon om lokalisering, navn på borefirma, posisjonering, brønnparametere, borelogg, eventuelle målinger, og eventuelle tilknyttede konsulentrapporter. Det er også mulig å laste ned datasett per område (f.eks. for en eller flere kommuner) direkte fra NGUs nettsider (Grunnvannsborehull). Datasettene inneholder samme informasjon som publiseres i fakta-arkene i kartvisning. Velg datasett for å laste ned i formatene SOSI, Microsoft Excel, ESRI Shape eller ESRI Filgeodatabase og den UTM-sonen du ønsker.

Tilgjengelig informasjon og referanser

Informasjon fra NGU gjøres tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Ved bruk av informasjon fra NGU skal følgende tekst oppgis: «Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Norges geologiske undersøkelse (NGU)».

Referanser: Johansen, T.A., 2015. Rent vann fra grunnen. Norsk brønnboringshistorie gjennom et hundreår. Norsk Brønnborerforening, 112 sider, ISBN 9788293461012.