Forurenset grunn

I undergrunnen kan det vente mange overraskelser. Ofte trodde, eller ønsket man å tro at forurensningen ble borte da forurensede masser ble gravd ned eller lagt i ravinedaler eller flytende avfall fikk infiltrere ned i grunnen. Men vanligvis dukker den før eller siden fram igjen, og i mange tilfeller når den ut til menneske og miljø gjennom grunnvannet.

Forurensede masser eller andre kilder kan lekke giftige forbindelser ut til grunnvann og videre ut i vassdrag eller vannforsyningsbrønner. Kilder til forurenset grunn kan være fra punktutslipp eller diffus forurensning. Eksempler på punktutslipp er utlekking av kjemikalier fra bensinstasjoner, tanker, verksteder, bilopphuggeri, virksomheter med galvanisering og impregnering, deponier og gamle bygningsmasser, samt gruvevirksomhet. Diffus forurensning kan komme fra jordbruk, trafikk eller industrivirksomhet.

Grunnvannsforekomster som står i fare for å bli forurenset skal i prinsippet overvåkes etter kriterier gitt i Vannforskriften. (Se §6 om miljømål for grunnvann og Vedlegg IX om terskelverdier for viktige parameter i grunnvann).

Avfallsforskriften definerer regler rundt deponering av ulike typer avfall, se særlig  kapittel 9 om deponering og kapittel 11 om farlig avfall.

Forurensningsforskriften pålegger tiltakshaver å vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Hvis det er grunn til mistanke må dette undersøkes nærmere, og massene må karakteriserer i henhold til normverdiene og innenfor de definerte tilstandsklassene. Dette legger igjen føringer for hvilke tiltak som kan godkjennes i grunnen, for hva massene kan brukes til og for hvordan de eventuelt må deponeres.

Miljødirektoratet har ansvar for databasen Grunnforurensning der kjente eller mistenkte lokaliteter med forurensning er samlet. (https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/).